Det viser en undersøkelse forskningsinstituttet Nifustep har gjennomført blant norske studenter med utdanning fra utlandet.
Få forskjeller
- Når utenlandsstudiene skal inn på arbeidsmarkedet i Norge, er det teknologene som klarer seg best. De møter minst skepsis på arbeidsmarkedet, og får seg raskt jobb, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved NIFU STEP.
En sømløs overgang fra utenlandsstudier til arbeidslivet er ingen selvfølge, viser forskningen.
Utenlandsstudentene får færre verdifulle kontakter i løpet av studietiden enn studenter i Norge. Et mindre utviklet nettverk gjør at utenlandsstudentene bruker litt lenger tid på få seg jobb enn andre studenter.
Unntak
Men dette gjelder i liten grad sivilingeniør- og ingeniørstudenter.
- Årsakene er flere,. Slike studier har for eksempel klare fellestrekk i ulike land. Du lærer en viss type kompetanse uansett hvor du studerer. Lærer du konstruksjon, lærer du konstruksjon. Teknologisk utdanning innebærer mindre landsspesifikk kompetanse, og er relativt enkel å «overføre» til Norge, sier hun.
Grunnene er flere:
- I tillegg har vi i Norge tradisjoner for å ta teknologiutdanning i utlandet. Flere arbeidsgivere kan ha slik bakgrunn selv. Stor etterspørsel etter folk med teknisk kompetanse spiller også inn, mener hun.
Bedre
Tallenes tale er krystallklar:
- 17,2 prosent av kandidatene med teknisk/naturvitenskapelig utdanning fra Norge sier at de har vært arbeidsledige en eller annen gang fra siste eksamen og tre år frem i tid.
- For kandidatene med samme type utdanning fra utlandet, sier bare 13,8 prosent at de har vært uten jobb i samme tidsrom.
For folk som har studert andre fag, er det motsatte tilfellet. Dobbelt så mange økonomistudenter i utlandet har vært arbeidsledige etter studiene enn økonomistudenter i Norge.
For medisinstudenter er ledighetsandelen nesten tre ganger høyere for utenlandsstudenter enn innenlandsstudentene.
Tar av
- I likhet med teknologistudentene møter helsefagstudentene få problemer på arbeidsmarkedet. Økonomistudentene har det litt verre. Men selv om veien inn på arbeidsmarkedet er litt bratt, går det bra når utenlandsstudentene først får seg jobb, sier forskeren.
De tjener nemlig mer penger enn kollegene som har studert her hjemme.
- Utenlandsstudentene har tre år etter studiene høyere lønn enn andre studenter. En av årsakene er at mange jobber i privat sektor, der lønnsnivået er høyere enn i offentlig sektor. Men når vi kontrollerer for sektor, har utenlandsstudentene 3,7 prosent høyere lønn enn andre. Det er en indikasjon på at de er flinke og produktive folk som stiger raskt i gradene, sier hun.
I næringslivet
Seks av ti tidligere utenlandsstudenter jobber i privat sektor. Blant dem med eksamen fra Norge jobber fire av ti i privat sektor.
Ikke overraskende har tidligere utenlandsstudenter en mer internasjonal hverdag enn andre.
- De jobber oftere enn andre i selskaper med hovedkontor eller avdelinger utenfor Norge. De har dessuten ofte jobber som krever at de reiser mye til utlandet. Mange har jobber hvor de må bruke fremmedspråk, og da særlig engelsk, sier forskeren.
Hun legger til:
- De som har studert teknisk/naturvitenskapelige fag eller økonomi og administrasjon har ofte jobber der de bruker kompetanse fra utlandet. Dette gjelder i hovedsak sivilingeniører og siviløkonomer, sier Wiers-Jenssen.
