Haakonsvern: Ved hovedkaia på Sjøforsvaret hovedbase ligger KNM Otto Sverdrup, KNM Roald Amundsen og KNM Thor Heyerdahl. De tre skipene utgjør nå Norges fregattvåpen ettersom KNM Fridtjof Nansen er til vedlikehold og KNM Helge Ingstad sank.
Mandag kom også havaristen til basen på Haakonsvern etter å ha blitt hevet sist uke. Der går de nå inn i neste fase av bergingsaksjonen. Til nå har prosjektet vært å heve skipet og frakte det til kai. Neste fase er å redde mest mulig av verdiene om bord.
Planleggingen av hvordan utstyret om bord skal berges startet allerede få dager etter kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden 8. november i fjor.
– Vi har fra dag én jobbet ut ifra målet om at fregatten forhåpentligvis skal seile igjen, men det er altfor tidlig å si om det er mulig nå. Uansett skal vi gjøre det vi kan for å berge størst mulig verdier, og i verste fall vil vi redde nok til at noe av utstyret kan brukes som reservedeler på de andre fregattene, sier Petter Hellesen, kommandør i Forsvarsmateriell og prosjektleder for fase to av bergingen.
- En rekke krigsskip har kollidert: Flere kolliderte med tankskip
Erfaringer fra USS Cole og USS McCain
For å komme fram til hva som kan reddes og hva som er tapt, har de studert tidligere forlis med både sivile og militære fartøyer.
– Vi har undersøkt en del tilsvarende havarier fra andre lands mariner. USS Cole, et amerikansk marinefartøy som ble utsatt for terrorangrep utenfor Aden i Jemen i oktober 2000, fikk stor vanninntrenging som gjorde stor skade. Et annet er USS McCain, som også fikk vanninntegning etter en kollisjon. Dette har bidratt til at vi har kunnet prioritere innsatsen vi står overfor bedre, sier Hellesen.
Erfaringene fra de andre havariene har bidratt til en liste på om lag 1400 objekter som skal tas ut fra fregatten i prioritert rekkefølge. Totalt skal 2500 gjenstander tas ut. Tingene som skal tas ut er prioritert ut ifra hvor dyre de er, om det er mulig å erstatte dem og om det er sannsynlig at de har overlevd nesten fire måneder i sjøvann.
- Vi møtte de ansvarlige for hevingen. Slik skal de avgjøre fregattens skjebne
For dyrt til å ikke prøve
Alle erfaringer fra tidligere havarier tilsier også at elektronikken om bord er vanskelig å berge, mens mekaniske gjenstander, som hovedmotoren, kan ha overlevd påkjenningen.
Noen av torpedoene og missilene ble tatt ut allerede mens skipet lå under vann. Enkelte kretskort og viktig elektronikk ble tatt ut da Helge Ingstad kom til Hanøytangen for den siste delen av hevingen.
Selv om sjansen for å berge elektroniske komponenter er liten, har de likevel valgt å prioritere å ta dem ut. Årsaken er at verdiene er så store. Enkelte av kretskortene er unike, og verdt millioner av kroner, ifølge Hellesen.
– Kretskort er veldig sentralt i dagens komponenter. De er komplekse, unike og veldig dyre. Derfor gjør vi en kjempeinnsats for å berge så mye som mulig, ut ifra et kostnad-nytte-perspektiv, sier han.
- Tar skade av sjøvann: Forsvarsmateriell planlegger hvordan Helge Ingstad skal konserveres
Nedprioriterte bevaring
Under hevingsoperasjonen var planen hele tiden å spyle skipet med ferskvann for å kunne bevare delene best mulig og spare verdifulle skattekroner. Spylingen ble valgt bort av hensyn til sikkerheten til hevingsmannskapene og at det var upraktisk å spyle med vann når man samtidig skulle fjerne sjøvann, ifølge Arild Øydegard, som var prosjektleder under hevingen.
– I det fartøyet gikk under vann, begynte klokken å gå. Det kom saltvann til deler som ikke er tiltenkt å være i vann. Igjen, så tyder all erfaring på at idet skipet kommer opp av vann går forringelsesprosessen utrolig mye raskere, spesielt for elektronikken. For enkelte ting kan det være snakk om minutter, for andre er det snakk om timer. Større mekaniske ting - mange dager, sier Hellesen.
Fregatten har nå vært en knapp uke over vann, uten å ha blitt spylt med ferskvann.
– Selv om vi skulle ønske at det ble spylt med ferskvann for hver centimeter som kom opp av vann, så blir det et problem å fylle på med ferskvann mens vi prøver å få ut sjøvann. Derfor har dette vært nedprioritert til nå. Men etter hvert, når vi får muligheten, spyler vi med ferskvann, sier Hellesen.
- 14 spørsmål om fregatt-havariet: Leserne spør - ekspertene svarer
Stor bergingsaksjon
Hellesen gikk fra å være sjef for marinejegerne til stillingen i Forsvarsmateriell i august i fjor. På kontoret hans henger utmerkelser fra svenske spesialstyrker og den amerikanske sentralkommandoen, en takk fra Politiets beredskapstropp og en rekke krester fra ulike avdelinger. Den tyske kontraterroravdelingen GSG 9, som ble opprettet etter gisselaksjonen i München under OL i 1972, har gitt en kniv.
Også oppdraget med å berge verdier fra KNM Helge Ingstad kommer til å kreve samarbeid mellom mange aktører, påpeker han.
Under hevingen av fregatten jobbet om lag 300 personer i to skift. Nå som havaristen har kommet til Haakonsvern og verdiene om bord forsøksvis skal tas vare på, skal mellom 300 og 400 personer arbeide med bergingen.
I tillegg skal en rekke selskaper, leverandører og utenlandske eksperter delta i arbeidet. Både Politiet, Forsvarets- og Statens havarikommisjon, Maltas havarikommisjon og den spanske havarikommisjonen kommer til å følge med. De som jobber med fregatten skal ha hjelmkameraer.
Etter det første bergingsarbeidet skal det lages en 3D-skanning av skroget og en teknisk rapport for å finne ut om fregatten kan settes i drift igjen.
- Video: Her kappes vaierne
