MARITIM

To år etter fregattkollisjonen: Skipet blir til skrap og undersøkelsene drøyer

Søndag er det to år siden den dramatiske kollisjonen mellom fregatten og tankskipet utenfor Stureterminalen i Øygarden. Skylden er ennå ikke fordelt.

Søndag er det to år siden fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med en tankbåt ved Stureterminalen i Øygarden.
Søndag er det to år siden fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med en tankbåt ved Stureterminalen i Øygarden. Foto: Marit Hommedal / NTB
8. nov. 2020 - 08:30

Klokka 4.01 natt til 8. november 2018 traff Sola TS fregatten KNM Helge Ingstad med baugen, etter et mislykket forsøk på å unngå kollisjon. En lydlogg viser at kontakten mellom skipene kun ble opprettet ett minutt før det smalt.

Nederst i artikkelen finner du Teknisk Ukeblads tidslinje.

Ulykken, havariet og den mislykkede bergingen etterpå er blitt gransket, etterforsket og undersøkt, men prosessene er ennå ikke sluttført, og skyld er ikke fordelt.

Politisak hos statsadvokaten

Politiet fullførte sin etterforskning av fregattulykken i mars. Fire personer har status som mistenkt i saken etter kollisjonen: Vaktsjefen på fregatten, kapteinen og losen på tankskipet, samt operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral på Fedje.

Etter at Generaladvokaten og Sjøfartsdirektoratet hadde gitt politiet sine uttalelser til etterforskningen, sendte politiet i september en innstilling til statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane. Der ligger saken nå til vurdering, før Statsadvokaten gir sin innstilling til Riksadvokaten.

– Saken har vært etterforsket i nær to år, så vi trenger naturlig nok mer tid på denne enn på andre saker. Jeg kan ikke si når vi er klar, vi vil bruke den tiden det trenger, av respekt for alle involverte, det fortjener de, sier statsadvokat Magne Sylta til NTB.

Søksmålene

Om en eventuell straffesak kan drøye, er det minst to andre rettssaker på vei neste år.

I den første er det Staten ved Forsvarsdepartementet og eierne av Sola TS, som har saksøkt hverandre. Bergen tingrett skal ta stilling til partenes ansvar for skade som følge av kollisjonen. Saken skulle gått i september, men er utsatt, og starter 1. mars 2021.

I den andre saken har staten stevnet klasseselskapet DNV GL (tidligere Veritas) og krever 15 milliarder kroner i erstatning, noe Teknisk Ukeblad avdekket tidligere denne uka. Det gjorde staten etter at Havarikommisjonen i første delrapport fant at fregattens hule propellakslinger førte til at vann raskt kunne spre seg i fartøyet og som bidro til at det sank da ulykken først hadde skjedd. Staten mener at DNV GL burde avdekket dette på femårskontrollen i 2016, da klasseselskapet i stedet endte med å gi fregatten nytt klassesertifikat fram til 2021.

Saken skulle gått i vår, men er utsatt i påvente av den endelige rapporten fra Havarikommisjonen om hva som skjedde etter kollisjonen.

– Vi er ferdige med undersøkelsene nå. Det skal oversettes, så skal alt ut til de berørte partene. Etter denne eksterne konsultasjonen vil det trolig komme innspill. Så vi ser for oss en publisering i mars, omtrent, sier Dag Liseth, avdelingsdirektør for sjøfart i Statens havarikommisjon for transport.

Teknisk Ukeblad fortalte lørdag at selv om staten varslet krav mot det spanske rederiet rett etter ulykken for to år siden, har ingenting skjedd vedrørende et slikt søksmål.

Grove regelbrudd

Havarikommisjonens undersøkelser strekker seg kun til fregatten fikk status som tapt. Da startet den såkalte bergingsoperasjonen, på vårparten i 2019. Der har PWC og Arbeidstilsynet allerede levert granskingsrapporter.

Den havarerte fregatten lå ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og måtte lappes sammen veldig fort for å kunne flyte igjen og fraktes vekk, noe som fikk varsellampene til å lyse hos Arbeidstilsynet. De innleide arbeiderne jobbet svært mange timer i uka.

I juli i år kom Arbeidstilsynets rapport. Forsvaret og alle de fem kontrollerte selskapene som hadde folk arbeidende på fregattvraket, har begått grove regelbrudd. Arbeidstilsynet opplyser at flere av virksomhetene har søkt veiledning hos tilsynet for å sikre at de har rett forståelse av hva som kreves i deres tilbakemelding.

– Alle virksomhetene har nå sendt inn dokumentasjon og tilsvar som er under behandling hos Arbeidstilsynet. Det er derfor for tidlig å informere om hva som skjer videre. Vi forventer å ha klart svar til virksomhetene i løpet av november, sier seksjonsleder Marita Scott i Avdeling for tilsyn.

Blir til skrapmetall

Bergingsoperasjonen mislyktes og i juni 2019 besluttet regjeringen at KNM Helge Ingstad ikke skal repareres.

I sommer ble fregatten lagt ut på anbud for opphogging, og skal bli til skrapmetall.

– Fregatten Helge Ingstad skal destrueres. Den ligger nå i opplag for uthenting av reservedeler og klargjøring for destruksjon, parallelt med at det arbeides med å innhente tilbud fra aktuelle norske leverandører, sier kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.

Hun sier det er et komplisert arbeid.

De er nå i fase to av arbeidet med å velge ut hvem som får oppdraget med å destruere skipet.

– Det er gjennomført leverandørbefaring på fregatten og tilbyderkonferanse i uke 42. Tilbudsfristen er 12. november, sier Sandberg, som ikke ønsker å si hvor mange eller hvem som er med i den videre konkurransen.

Forsvarsmateriell tar sikte på at kontrakten signeres på nyåret og at arbeidet med å hogge opp fregatten kan begynne snarest mulig etter det.

KNM Helge Ingstad på lekter i april 2019, et halvt år etter kollisjonen. Senere i 2019 ble det klart at fregatten ikke skal repareres, og 8. november samme år gikk staten til sak mot DNV GL.
Les også

DNV GL hevder at Forsvarsministeren framstiller fregattsøksmålet helt feil

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.