Av til sammen 347 pleiehjem har 220 ikke noe sprinkleranlegg. Det er i direkte strid med bygningsreglementet fra 1977. Dette er bare ett av funnene i en landsdekkende rapport om brannsikkerhet.
Det er spesielt de 347 pleiehjemmene i flere etasjer, med soveromsavdelinger på til sammen over 1000 kvadratmeter, som skaper problemer, siden det særlig er denne typen pleiehjem som det stilles krav til, blant annet om sprinkleranlegg.
Rapporten er utarbeidet etter en dødsbrann på Farsøhthus Pleiecenter som 3. august 2018 kostet tre eldre kvinner livet.
Arbeidet med å utarbeide rapporten ble satt i gang 9. oktober 2018. Her skulle hver av Danmarks 98 kommuner innberette brann- og bygningstekniske detaljer om kommunens pleieboliger til den rådgivende ingeniørbedriften Niras, som var satt til å utarbeide en brann- og byggeteknisk undersøkelse for den danske Trafik-, bygge- og boligstyrelsen.
«Undersøkelsen viser dessverre at forholdene omkring brannsikkerheten på Farsøhthus slett ikke er et enkeltstående tilfelle. Og det er fullstendig uakseptabelt at brannsikkerheten i en del pleieboliger ikke oppfyller brannkravene, og det er vi i ferd med å følge opp,» sier transport-, bygnings- og boligminister Ole Birk Olesen i en pressemelding.
Mørketall og brannbelastede rømningsveier
Målet har vært å «belyse om brannsikkerheten er i orden i de bygninger – både kommunale og private – der det oppholder seg eldre eller pleiekrevende borgere, eller der hvor det oppholder seg andre personer som ikke kan ventes å kunne bringe seg selv i sikkerhet i tilfelle brann,» som det står i rapporten.
Arbeidet er gjennomført som en spørreskjema-undersøkelse, men det har manglet en del innberetninger – for eksempel er det for 86 boliger av de 1.253 i undersøkelsen ikke engang oppgitt hvor mange etasjer pleiehjemmet har.
«I tillegg er det et stort mørketall, siden opplysninger om driftsmessig brannsikkerhet i 10–20 prosent av tilfellene ikke er opplyst,» som det står i rapporten. Problemet kan derfor vise seg å være større enn undersøkelsen avdekker.
«Undersøkelsen indikerer dessuten at driftskravene til brannsikkerheten i institusjonene i flere tilfeller ikke etterleves,» står det videre i Niras-rapporten.
Dette viser til at det i over 25 prosent av de 1253 boligene er «brannbelastede» rømningsveier. Og i 15 prosent av tilfellene etterlever man ikke de ordensreglene som skal sikre at fluktveier holdes fri.
Besvarer ikke brev fra departementet
Kommunenes svarfrist har blitt forlenget i flere omganger, i første omgang til 3. desember 2018, og senere til 1. februar 2019. Men likevel er det ikke alle kommunene som har overlevert resultatene sine.
Bare 77 kommuner har sendt inn materiale innen fristen, 10 kommuner vil sende det senere, mens 11 kommuner ganske enkelt ikke har svart, til tross for at kommuneloven forplikter dem til å besvare spørsmål fra departementet.
«Det er under enhver kritikk at flere kommuner slett ikke har reagert på departementets henvendelser om undersøkelsen. Det har de plikt til, og jeg ser meg derfor nå nødt til å trekke Ankestyrelsen inn i saken,» sier transport-, bygnings- og boligminister Ole Birk Olesen i pressemeddelelsen.
«Brannsikkerhet er rett og slett for alvorlig til at kommunene bare kan ignorere det,» sier han.
Nye og gamle brannkrav
Det første landsdekkende bygningsreglementet kom i 1972 (BR72). Med oppdateringen i 1977 (BR77) kom det også krav til automatisk brannalarmanlegg, automatisk varsling av beredskapen i tilfelle brann og sprinkleranlegg inn i loven. Alle pleiehjem som er bygd siden 1977 eller har fått foretatt «vesentlig ombygging» siden da, skal oppfylle kravene.
Der er naturligvis forskjell på de branntekniske kravene, avhengig av om pleieboligene er på én eller to etasjer – og med god grunn, siden det er vanskeligere å evakuere en bygning med flere etasjer, og spesielt når beboerne er eldre «som ikke kan ventes å bringe seg selv i sikkerhet i tilfelle brann.»
Undersøkelsen omfatter 657 institusjoner med pleieboliger med én etasje og 510 bygninger med mer enn én etasje. Undersøkelsen viser at «alle institusjoner med én etasje, med enkelte unntak, er bygd uten sprinkler,» noe som skyldes at dette ikke var et krav før bygningsreglementet fra 2018.
Artikkelen ble først publisert på ing.dk
Norge: – Opp til kommunene
Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, forteller at alle nye norske omsorgsboliger har krav om automatisk slokkesystem.
Av Knut Bjørheim, tu.no
– Men hvor mange som faktisk har sprinkleranlegg, finnes det ingen samlet oversikt over, sier Søtorp til TU Bygg.
– I hver kommune er det opp til plan- og bygningsetaten å se til at bygg under oppføring følger byggeforskriftene. Når byggene er ferdige, er det brannvesenet som normalt fører tilsyn. Vi har over 240 brannvesen i Norge, og det er felles innrapportering om tilsyn til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, sier Søtorp.
Kravene til brannvern i eksisterende bygg er blitt gradvis strengere, og i visse tilfeller har reglene tilbakevirkende kraft slik at virksomhetene må gjennomføre ny risikovurdering. Dette kan føre til installasjon av slokkeanlegg i ettertid. Slike vurderinger er særlig viktig å gjennomføre for omsorgsboliger og institusjoner der beboere har nedsatt funksjonsevne.
Byggeforskriften som kom i 2010 (Tek 10) innebar en skjerping internkontrollforskriften for brannvern. Denne forskriften har også tilbakevirkende kraft.
– Ved en gjennomgang av omsorgsboliger bygget før 2010, vil en risikovurdering normalt føre til at installasjon av automatisk slukkeanlegg blir nødvendig, sier Søtorp.
Dette gjelder ikke minst bygg som defineres som «særskilt brannfarlige».
Kommunene definerer
Hva som regnes som særskilt brannfarlige bygg som det skal føres tilsyn med, er det opp til kommunene å avgjøre. Under tilsyn vil inspektørene fra det lokale brannvesenet gi beskjed dersom de oppdager at reglene ikke er fulgt, forsikrer den tidligere brannsjefen i Salten.
– De som går tilsyn fra brannvesenet skal være godt forberedt. De skal blant annet finne ut når byggene er oppført, hvilke regler som gjaldt da, og hvilke tilbakevirkende regler som er vedtatt i ettertid. Hvis brannsikkerheten i en boenhet eller et bygg ikke virker tilstrekkelig ivaretatt, skal inspektøren be om dokumentasjon på at brannsikkerheten er ivaretatt og eventuelt gi en frist for å lukke avviket. Avvik kan handle om mangelfulle rømningsveier, utilstrekkelige slokkesystemer, manglende brannvarsling, mangelfulle brannskiller, dårlige branntettinger, behov for vaktordning, direktevarsling til 110 med mer, sier Rolf Søtorp.
Les også:
- Parkeringskjellere med elbiler: Bør ha krav om sprinkleranlegg
- På vintertesting i Norge: Her er fremtidens elektriske brannbil
- Etter dødsbrann i bygård: Vil ha påbud om sprinkleranlegg