Luftfartstilsynet har hittil i år registrert 16 hendelser der droner har vært innblandet, inkludert fire ulykker og fem nestenulykker.
– Vi mottar rapporter fra flygere og tårn hvor droner har vært observert i luftrom som tilhører en lufthavn eller vært i konflikt med fly eller helikopter, sier seksjonssjef Thomas Hytten i Luftfartstilsynet (LT) til NTB.
Siden registreringen startet i 2011 har tilsynet registrert 67 saker, hele 27 av dem i 2015 og 16 hittil i 2016. Noen ganger går det galt eller nesten galt, og droner styrter, krasjer eller sneier andre i lufta.
Luftfartstilsynet betegner det som en markant økning av henvendelser og saker.
Kan ikke regler
For å fly droner kommersielt eller til nytte må man være operatør. Det er nå registrert eller godkjent 1.475 operatører i Norge, med en daglig tilstrømming på rundt 30 egenerklæringer og søknader.
– Vi har laget et nettkurs som folk kan ta gratis på vår hjemmeside. Fra mai til i dag har vi registrert 2.800 gjennomføringer av kurset, sier Hytten
– Det aller viktigste folk som bruker droner må være oppmerksom på, er at det ikke er lov å fly drone i nærheten av flyplasser. En kollisjon mellom drone og fly, helikopter eller utøvere av luftsport kan få alvorlige konsekvenser. Den andre hovedregelen er at det er forbudt å fly over folk. Det sier seg selv at det kan føre til alvorlige skader og i verste fall dødsfall, dersom noen får en drone i hodet.
Et eksempel på dronebruk som kunne gått riktig ille var da alpinisten Marcel Hirscher nesten ble truffet av et flygende kamera under et slalåmrenn før jul. Dronen smalt i bakken bare centimeter bak østerrikerens ski og ble knust i møtet med snøen.
- Les også: Nå kommer dronen som kan vaske hus
Dronen ser deg
Ifølge Hytten gjelder de fleste klagene de får folk som reagerer på filming og personvern:
– Dette er utenfor vårt ansvarsområde, og vi henviser til Datatilsynet.
Direktør i Datatilsynet Bjørn Thon har derimot ikke registrert mange klager, men bekrefter at droner er noe folk er opptatt av:
– Vi har rundt 20 henvendelser siden jul fra folk som trenger råd om bruk eller som har sett en drone og lurer på hva det var for noe. Dette er nok toppen av et isfjell. Jeg tror vi kommer til å få flere henvendelser, for dette går i en retning: Det blir flere droner, de filmer bedre og de registrerer mer data, sier han.
Utvikling
Droner kan overvåke både med bilder, lyd og lokasjonsdata og behandle disse personopplysningene om bord. EU-kommisjonens rådgivende organ i personvernspørsmål, Artikkel 29-gruppen, krevde i fjor enda tydeligere regler for droner , ettersom bruk av droner i kombinasjon med sensorteknologi er i vekst.
– Det er noen utfordringer, droner beveger seg i luftrommet, og det er noe litt ukontrollerbart med det, men det er håndterbart, sier Thon.
– Vi får flere henvendelser fra folk som lurer på hva de kan gjøre heller enn klager. Vi har fått spørsmål om det er greit å bruke droner for å avdekke ulovlig fiske. En annen ville bruke dronen for å se etter bær for seg, slipp å lete selv, og lurte på om det var greit. Dronebruk ligger i grenseland mellom utvikling av nyttig forbrukerteknologi og personvern, og denne utviklingen går veldig fort. Det gjelder å følge med og oppdatere regelverk ved behov.
- Les flere saker om droner.
