.jpg)
President Trump har gjort en kjempejobb for å markedsføre mineraler fra Ukraina i det siste. Hans krav om hundrevis av milliarder av dollar og leveranser av sjeldne jordarter har gitt flott oppmerksomhet til mineraler.
Hadde jeg vært president i Ukraina, hadde jeg takket ja til en avtale der USA stiller med svære leveranser av våpen mot at de kan få alle de sjeldne jordartene de klarer å utvinne fra ukrainske ressurser. Det er ikke så mye for USA å hente.
Ukraina har ingen kjente reserver eller ressurser av sjeldne jordarter. Det er bare tre land i Europa som egentlig har noe særlig av det; Norge, Sverige og Russland.
Har noe Russland vil ha
Ukraina har imidlertid noe som er mye viktigere enn sjeldne jordarter, og som Russland er svært interessert i å ha kontroll over: Mangan og titan.
Russland har en enorm kapasitet for å lage stål. I lange perioder har Russland hatt 10 til 20 prosent av global stålkapasitet, en arv fra Sovjettidens gigantomani.
For å lage stål trengs mangan, og det fikk de sovjetiske stålverkene fra store mangangruver øst i Ukraina og i Georgia. Etter Sovjets kollaps har gruvene og smelteverkene i Ukraina og Georgia orientert seg vestover for å få bedre priser og vestlig valuta.
Det har blitt vanskelig for russisk stålproduksjon å få råvarene de trenger. Når de ikke får kjøpt på vanlig vis, tar de det med makt. Når våre kjemikere har vært i kontakt med smelteverkene i Ukraina og Georgia, har vi hørt mange historier om russisk press.
Norge, en stormakt på mangan
Mangan er det fjerde mest brukte metallet etter jern, aluminum og kobber. Globalt produseres over 20 millioner tonn hvert år. Siden det trengs for å lage godt stål, har de fleste store økonomier i verden rangert tilgang til mangan som en kritisk ressurs.
EU gjorde ikke det i 2000, da de la ut sin forrige CRM-liste, altså liste over kritiske råmaterialer. EU regnet ikke stål og mangan som kritisk, siden stålindustrien i Europa fikk rikelig med mangan fra Ukraina og gass fra Russland.
Da EU oppdaterte sin liste i 2023, hadde mangan kommet på listen.
Norge er en slags stormakt på mangan. Vi har ingen egne gruver, men vi har fire store smelteverk – i Porsgrunn, Kvinesdal, Sauda og Mo i Rana. Derfor er det som nå skjer, viktig for Norge. Smelteverkene i Norge leverer nå mangan til stålindustri i Europa som tidligere fikk det fra Ukraina.
Forsvarsindustri trenger titan
Et annet metall som er viktig i Ukraina-krigen, er titan. Det brukes i raketter, jagerfly, torpedoer og annet avansert forsvarsmateriell. Ukraina har noen middels gode titangruver, og de har hatt verdens beste smelteverk.
Disse ligger imidlertid også øst i Ukraina og er trolig skadet. Uten tilgang til dette titanet må Airbus og vestlig forsvarsindustri håpe at de får kjøpt fra Kina.
Norge har to titangruver som til sammen produserer nesten én million tonn. Dessverre skjer det ikke videreforedling til titanmetall i Norge.
Fra gruvene i Norge skipes det titankonsentrat til blant annet Kina, Japan og Korea. Interessen fra det fjerne Østen steg kraftig etter at Ukraina mistet kontrollen over sine titananlegg.
Norge kan både tjene og tape
Hva har så dette med Ukraina-krigen og USA å gjøre? Trolig ganske mye.
Selv om Donald Trump er en sprø bølle, er han nok ikke dum. Han skjønner bedre enn de fleste europeiske politikere at den som kontrollerer verdens verdikjeder av kritiske metaller, kontrollerer verden.
Uansett hva som skjer de neste ukene er det åpenbart at det vil inkludere endret maktforhold over to av verdens viktigste metaller.
Norge kan både tjene og tape på det som nå skjer, så vi får håpe at Utenriksdepartementet og regjeringen følger med i timen.
Rogaland: Noen klippet kabler i kraftverk
