Stortingsrepresentant Marit Nybakk åpner for at hele kjøpet kanselleres.
Kun seks norske bedrifter har til nå fått kontrakter knyttet til utviklingen av det amerikanske kampflyet Joint Strike Fighter (JSF).
Kontraktene er små, helt ned i 60.000 dollar. Over påske reiser forsvarskomiteen til USA for å ta opp problemstillingen med amerikanske myndigheter og med Lockheed Martin.
- Jeg la ikke fingrene mellom sist, denne gangen kommer vi til å være ganske krasse, sier Marit Nybakk, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder av forsvarskomiteen.
Nybakk advarer amerikanerne med at utviklingsavtalen om JSF revurderes hver juni, og at Norge kan trekke seg når som helst.
- Slik jeg kjenner Stortinget kommer det ikke til å kjøpe kampfly hvis ikke norsk industri har vært med i utviklingsfasen og fått kontrakter, fastslår Nybakk.
Hun avviser imidlertid å gi noen antydninger om hvor grensen går. Nybakk avviser også ryktene om at løpet skal være kjørt, det er to reelle konkurrenter,sier hun.
Heller ikke den europeiske konkurrenten Eurofighter har gitt mange kontrakter til norsk industri, fem bedrifter og fem kontrakter. Men summene er større, til sammen 21,5 millioner euro.
Berettiget skuffelse
- Det er en berettiget skuffelse fra norsk side med hensyn til industriavtaler, sier seniorrådgiver Øystein Vinje ved Forsvarets forskningsinstitutt om JSF.
Amerikanske myndigheter følger et regime som beskytter egne bedrifter og egen teknologi. Da den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin fikk kontrakten om å utvikle JSF, hadde den allerede satt bort en rekke kontrakter til amerikanske og britiske bedrifter. Vinje avviser at toget dermed er gått for norsk industri.
- Nå er kun 22 fly under utvikling frem til 2012. Deretter følger tre block-oppgraderinger, til sammen gjelder det ca. 400 fly. Så det er fortsatt betydelige muligheter for norsk teknologi, tror Vinje.
De kontraktene bedriftene kjemper om nå, gjelder kun utvikling. Det er ingen automatikk at vinnerne av disse også får produksjonskontraktene en gang i fremtiden. - Men de må dumme seg ut hvis de ikke klarer neste nivå, sier Vinje.
Her ligger noe av problemet. JSF er kun på utviklingsstadiet og det er langt frem til en norsk beslutning. Opprinnelig var planen å gjøre et vedtak 2007-2008.
- Kanskje blir det ikke før 2010, sier Marit Nybakk. Hun peker på at investeringene er så enorme at Norge ikke har råd til noen tabber.
- Vi har et meget tett samarbeid med Danmark og Nederland, spesielt Nederland. Nybakk antyder at dette kan utvides ytterligere.
- Det kan bli et enda tettere samarbeid med Nederland før vi tar en avgjørelse, og det kan ende med at vi ikke kjøper egne fly i det hele tatt, sier lederen i forsvarskomiteen.
Forenklede regler
Kampflyprosjektet ledes i Forsvarsdepartementet av seniorrådgiver Christian Tybring-Gjedde. Han bekrefter at det er et problem for norsk industri å få tilgang til informasjon fra prosjektledelsen i USA, og at dette gjør det vanskelig for norske bedrifter å utarbeide konkurransedyktige anbud.
Regelverket er også så omfattende og komplisert at det gjør det vanskelig for mindre bedrifter å konkurrere. Myndighetene gjør en hel masse for å lette tilgangen, hevder Tybring-Gjedde. Amerikansk lovgivning setter grenser for hvor mye informasjon de kan gi ut og hva slags oppgaver de kan gi til utenlandsk industri.
- Kongressen har vedtatt spesielle regler for dette prosjektet. Vi forteller amerikanerne hvor viktig det industrielle er for hva Stortinget vil beslutte, og vi peker på at norske ingeniører og norsk teknologi er rimelig selv om Norge ellers er kjent som et høykostland.
For små kontrakter finnes det forenklede prosesser. En del av avtalen om deltakelse i JSF-prosjektet er et prosjektkontor med en offiser til stede for å sikre tilgang for norsk industri.
Frarådet JSF
Tybring-Gjedde satt selv som medlem i en gruppe som i januar 2002 konkluderte med at "Teknologiske og industrielle strategiske vurderinger tilsier at deltakelse i utviklingsprogrammet for Eurofighter kan anbefales" og "Teknologiske og industrielle strategiske vurderinger tilsier at det ikke kan forsvares å bruke 1 milliard norske kroner på deltakelse i utviklingsprogrammet for JSF slik muligheten for industrien avtegner seg i dag."
I denne gruppen var ellers Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Forsvarets overkommando, Luftforsvarets ledelse, SND, Næringsdepartementet, Norske Forsvarsleveranser, KDA og Teknologibedriftenes landsforening representert.
- Den gruppen hadde kun ett ensidig mandat, nemlig å vurdere industriaspektet, sier Tybring-Gjedde i dag.
Johs Norheim, valgt leder av industriorganisasjonen Norske Forsvarsleveranser, går svært langt i å kritisere holdningen fra amerikansk side: - Til nå er svært lite oppnådd. Hvis det ikke kommer frem nye momenter i løpet av kort tid, er dette tilnærmet fiasko, industrielt sett, sier Norheim.
Norheim peker på at de 11,6 millioner euro som norske myndigheter har bevilget til konkurrenten Eurofighter, har utløst en tilsvarende sum fra industrien. - Dette er realisert i kontrakter. I samarbeid med norsk industri har Eurofighter funnet områder der vi er kompetent, men summen er brukt opp og nå butter det.
Delte oppfatninger
Scali i Oslo står på FFIs liste over bedrifter med JSF-kontrakt. Kontrakten er på to millioner kroner og gjelder en vertikalvifte levert til Rolls Royce. - Det er en videreføring av en fregattkontrakt og ikke spesifikt knyttet til JSF, sier markedsdirektør Sjur Fjellbirkeland .
Scali har en rekke kontrakter med Lockheed Martin, uavhengig av JSF. Fjellbirkeland er ikke enig i kritikken mot amerikanernes manglende vilje til å inngå industriavtaler.
- Norsk industri ville tjent på å gå sammen og gjøre en mer offensiv markedsjobb. Poenget er ikke først og fremst hva vi har, men hva de trenger. Scali har også leveranser knyttet til Eurofighter.
- Vi er ikke en del av flyet. Vi leverer simuleringsverktøy både til simulatorer og for strømningsanalyser. Det er produkter som både JSF og Eurofighter kan benytte.
Metronor leverer målesystemer, og har en kontrakt på 500.000 dollar knyttet til JSF. Også Metronor har hatt god kontakt med Lockheed Martin lenge før JSF-prosjektet så dagens lys.
- Vi har bedre erfaring med Lockheed Martin enn med Eurofighter. Vi har rett og slett dårlige erfaringer med bedriftene bak Eurofighter-konsortiet, sier administrerende direktør Øyvind Røtvold.
Han kjenner seg ikke igjen i de kritiske beskrivelsene av amerikanernes samarbeidsvilje som flere har gitt uttrykk for.
- Har du noe å selge, så kommer du inn. Vi håper at Lockheed Martin kan hjelpe oss videre mot underleverandørene, potensialet er stort.
Røtvold sier det har vært en holdningsendring i Forsvarsdepartementet fra bare å sikre kontrakter til aktiv deltakelse i hele prosessen, også etterpå. - Det er fortsatt mye å gjøre, men vi har fått særdeles god støtte fra departementet, sier Røtvold.
Volvo Aero Norge har en kontrakt i to millionersklassen for å utvikle en aksel og en case. Jan Bolstad er direktør for militære kontrakter, han gir bare betinget støtte til at det er vanskelig og komplisert:
- Alt militært utstyr er underlagt lisens. Vi må jo få eksporttillatelse fra norsk side også, men en del info sitter langt inne, bekrefter Volvo-direktøren.
Bolstad peker på at Program-office som ble opprettet med representanter for alle deltakerland gir god hjelp og kan gi en form for en bloc lisens. Volvo Aero Norge har tidligere hatt kontakt med Eurofighter-konsortiet, uten å ha fått til noe.
- På et tidspunkt kunne Eurofighter tilby flere potensielle kontrakter enn JSF, men etter at Norge gikk inn i JSF-prosjektet, har det vist seg vanskelig å få kontrakter med dem. Vi har ikke gitt opp, sier Bolstad.
Kongsberg Defence & Aerospace: - Forholdet mellom JSF og Eurofighter er som natt og dag, sier Tore Sannes i KDA, Kongsberg, den eneste bedriften som har fått kontrakt med både Eurofighter og JSF.
- Den er jo så liten at den knapt er verdt å nevne, 60.000 dollar, sier Sannes om JSF-kontrakten.
Techni har en kontrakt på 250.000 dollar knyttet til JSF.
- Det er riktig at JSF har store forpliktelser overfor samarbeidsland. Noen av disse forpliktelsene synes det som de tar litt lett på, sier Dag Almar Hansen i Techni.
Han kritiserer også norske bedrifter for ikke å gjøre nok for å selge seg inn.
