Når arbeidsmarkedet er i balanse, er det enklest for ingeniørstanden å komme seg på kurs.
Men det er ikke lett å få påfyll av kunnskap når ordrebøkene er fulle. Og i oppsigelsestider spares det på både kurs og etterutdanning. Situasjonen er den samme både i NITO og Tekna.
Kursmarkedet fikk mer vind i seilene fra høsten 2004. Markedet snudde seg innen de fleste områdene.
Fagsjef Bjørn Olsen i NITO og fagsjef Øystein Olsen i Tekna har temmelig likt syn på kursmarkedet. De er til daglig både konkurrenter og samarbeidspartnere. De samarbeider stadig bedre innen faggruppen for bygg- og anlegg. Begge to gleder seg over stor aktivitet der. Siste året samlet 25 slike arrangementer rundt 1000 deltakere.
Samme behov for ingeniører og sivilingeniører
Det er problemfritt å arrangere felles kurs for sivilingeniører og ingeniører. Begge gruppene har samme behov for å komme ajour med nye metoder og bestemmelser.
Begge organisasjonene har bygget gode nettverk. Disse kommer med ideer til kurs og hjelper til med å utvikle kursene slik at de treffer der ingeniørene trenger oppgradering. Det er også planer om nye samarbeidsområder.
GILA - gruppestudier i ledelse og administrasjon - er et lederopplæringsprogram. Det er innrettet mot dem som har noen års erfaring fra arbeidslivet og som skal bli - eller som er nytilsatt som - gruppe- eller mellomleder. Dette programmet har ligget dødt en tid, men nå arrangerer organisasjonene i fellesskap GILA-kurs for fulle hus. Også innen kvalitet har organisasjonene tanker om fellesopplegg.
Begge organisasjonene prøver å ivareta arbeidsledige medlemmer med relevant kompetanseoppbygging. Dels i egen regi, dels betaler organisasjonene for opplæring hos andre. Men ledighetstallet er heldigvis ikke stort i dag.
Bjørn Olsen sier NITO satser på de områdene som over tid har fått god oppslutning. Der ligger også det beste nettverket. Ingeniørene stiller mest ivrig opp der de finner nyheter og ny teknologi. Men de er også interessert i praktiske eksempler og erfaringsoverføring. Det skjer mellom kursdeltakere og miljøer imellom. Han ser ikke klare skillelinjer mellom kurs og etterutdanning. Men både NITO og Tekna ser at medlemmene er opptatt av kompetansegivende arrangementer som gir studiepoeng.
Fjorårets store opplegg for NITO var Modifikasjonskonferansen. Den har gått flere år, men i 2004 stilte nesten 300 mennesker opp i Stavanger. Den er særlig rettet mot offshorebransjen. Der er markedet enormt. Det viktige miljøet vi her har fått til, vil vi dyrke videre. I fjor tok også Bygg- og anlegg seg opp. Samme trend fortsetter i år, sier Bjørn Olsen.
Rabattordninger med NTNU og UiO
Tekna formidler konkrete videre- og etterutdanningstilbud. - Organisasjonen har rabattordninger med NTNU og Universitetet i Oslo og avtaleutkast med Universitetet i Stavanger, sier Øystein Olsen.
Kurs og konferanser er den faglige møteplassen. Dessuten her Tekna mer funksjonsrettede kurs om lovverk, nye standarder, forskrifter og slike oppgraderinger ingeniørene må være oppdatert på. Teknologene av i dag er opptatt av å bygge opp kompetansen for at de ikke skal risikere baksmell.
Tekna og NITO er kompetansekatalysatorer som har godt samarbeidet med nettverk innen ulike fagmiljøer og næringslivet. De lager nøytrale møteplasser for eksempelvis til olje- og IT-bransjen.
Bransjene arbeider med kompetanse som forrretningsområde. De skjermer gjerne egen spesialkompetanse. Men for å utveksle deler av denne kompetansen, kunne ta og gi innspill, kreves det nøytrale møteplasser. Det skjer på en god måte gjennom foreningsvirksomhet, mener fagsjefene.
