Vår vestlige verdensorden har i løpet av uker, ja kun dager, totalt endret karakter. Den foreløpige toppen av galskap skjedde senest i går, da USAs president Donald Trump omfavnet Putin – samtidig som han beskyldte president Zelensky for å ha startet krigen i Ukraina. Det er knapt til å tro.
Bør ikke overraske
Mye kan sies om amerikanernes dreining fra å være Europas nærmeste allierte til nå å fremstå som vårt kontinents største kritiker.
USAs endring er spektakulær, men egentlig ikke overraskende. Som jeg tidligere har konkludert, burde hendelsene 6. januar 2021 alene vært spikeren i kista for enhver som fortsatt hadde tro på at den omtalte narsissisten fra New York var skikket til å inneha USAs høyeste embete.
Dessverre var det for mange som, så sent som i januar i år, tenkte at «det går seg til», «systemet vil kontrollere ham» eller «det blir ikke så ille». Dem om det. Nå er svaret klart for enhver. Og verdensordenen er i dramatisk endring.
Tøff danske
Uansett hva som skjer videre, er ett klart: Europa må ta mer ansvar selv. Det er ikke lenger mulig å stole på vår viktigste Nato-partner under det rådende regimet i Washington D.C.
Det er derfor befriende når Danmarks statsminister Mette Frederiksen gir full gass for å sikre at det danske forsvaret styrker sin avskrekkende kraft:
– Kjøp, kjøp, kjøp, var budskapet da hun onsdag la fram planene om å bruke 187 milliarder danske kroner mer på forsvaret fram til 2033.
Her skal det handles materiell. Det kommer neppe kun til å gjelde Danmark, men Frederiksen er først ute blant sine europeiske kolleger. Og ikke minst tydelig. Noe av grunnen til det, kan også skyldes den amerikanske presidentens krav om å få ta over Grønland. Hun er lei av å bli herjet med.
Ja, også her hjemme har vi tatt inn over oss den endrede virkeligheten. Stortinget bevilget i fjor enstemmig 611 milliarder kroner til forsvarets langtidsplan. Og forsvarsminister Tore O. Sandvik uttalte nylig at det vil bli bevilget enda mer.
Mest mulig fra Europa
Uansett er Frederiksens tydelighet viktig. Det danske forsvaret skal styrkes – og har fått marsjordre om å handle inn det de kan av det som er viktigst. Og er ikke førstevalget tilgjengelig, skal de handle andrevalget. Knapt noen statsleder i noe demokrati har noen gang vært tydeligere.
Det blir spennende å se hva dette vil bety for forsvarsindustrien. Vil de klare å holde tritt med den dramatisk økende etterspørselen? Og da ikke utelukkende fra Danmark, men fra flere europeiske nasjoner som garantert vil følge etter?
Det blir også interessant å se hvordan opprustningsivrige europeiske nasjoner nå vil handle. Vil de først og fremst henvende seg til hjemlig europeisk forsvarsindustri?
Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram
En unik mulighet
Vi er selvfølgelig alle klar over størrelsen, kompetansen og de mange ledende teknologiske løsningene fra de gigantiske aktørene i den amerikanske forsvarsindustrien. Mange europeiske nasjoner vil sågar være avhengige av amerikanske leverandører i tiår fremover – uansett hva de nå måtte ønske. Vårt eget innkjøp av F-35-jagerfly er et eksempel i så måte.
Militære innkjøpere over hele Europa har nå likevel en unik mulighet til å bruke den forestående – og nødvendige – europeiske opprustningen til å styrke kontinentets egne aktører. Og ikke minst bidra til å utvikle ny teknologi og mer moderne og avanserte produkter.
.png){kind=logo}
Tynt, men mulig
Vi må riktignok helt ned til 7. plass på Defense News' liste over verdens forsvarsbedrifter før vi finner en europeisk bedrift, nemlig britiske BAE Systems. Deretter følger store og viktige leverandører av forsvarsmateriell som fransk-nederlandske Airbus (13.), italienske Leonardo (14.), franske Thales (17.), tyske Reihnmetall (20.), britiske Rolls-Royce (23.), franske Naval Group (27.), svenske Saab AB (29.) og franske Safran (30.).
Våre norske aktører Kongsberg-Gruppen og Nammo havner på henholdsvis 59. og 91. plass på listen.
Og ja, amerikanerne er fortsatt dominerende. Men forhåpentligvis kjenner også europeisk forsvarsindustri – etter Trumps Putin-vennlige utsagn – på en ytterligere motivasjon. La oss håpe de beveger seg raskt for både å oppskalere produksjonen og utvikle ny teknologi og produkter.
Lær fra Ukraina
Ikke minst bør de alle ha mye å lære fra ukrainsk forsvarsindustri, som de siste par årene har måttet ta kvantesprang hva angår innovasjon og hastighet på både utvikling og produksjon. I tillegg til nødvendige kostnadsreduksjoner forbundet med nytt forsvarsmateriell.
Statsminister Mette Frederiksen fortjener honnør for å ha vært først ute med sitt budskap og for at budskapet var ekstremt tydelig.
For nå gjelder det for Europa å stå sammen – mot den uventede alliansen Trump-Putin.
Russland har skrudd igjen gasskranene
