Transportøkonomisk Insitutt (TØI) har prøvd å beregne hvilken effekt kjørekomforten på en vei har for bilistenes valg av kjørerute, og forskerne bak en helt fersk rapport mener resultatene de har funnet bør føre til at veier med ulik komfort bør gis ulik tidsverdi når man skal beregne verdien av reisetiden på veiene i samfunnsøkonomiske analyser.
TØI-rapportens anbefalinger bygger blant annet på en analyse av data fra bompengeprosjektet E18 Arendal–Tvedestrand.
Den nye bompengeveien går parallelt med den gamle E18-traseen hvor man kan kjøre strekningen bompengefritt, men trafikkberegninger viser i følge TØI at en del bilister velger å betale bompenger selv om den beregnede trafikknytten viser at de får lavere nytte av å betale for å kjøre firefelts motorvei enn om de hadde kjørt på den gamle tofeltsveien.
Ny rapport om Nord-Norgebanen: «Ikke et problem» om Tromsø ikke får jernbaneforbindelse
Bør ta høyde for komforteffekten
Denne komfort-effekten har forskerne i rapporten uttrykt i form av ulik verdisetting av reisetiden. Forholdet i tidsverdi mellom den nye firefeltsveien og den gamle tofeltsveien mellom Arendal og Tvedestrand er i prosjektet beregnet til 1,33. Det betyr grovt sagt at bilistene er villig til å godta 33 prosent lenger reisetid for å få kjøre på en vei med bedre komfort.
I tidligere, internasjonale forskningsprosjekter er komforteffekten på flere veityper beregnet til mer enn to - altså at man er villig til å godta dobbelt så lang reisetid for å få bedre komfort.
TØI-forskerne mener at det ikke tas høyde for komfort-effekten når man beregner den samfunnsøkonomiske nytten av nye veier i dag, og har derfor utarbeidet et sett med anbefalte justeringer av tidsverdiene for ulike veityper. Forskerne har lagt større vekt på de konkrete målingene fra E18 mellom Arendal og Tvedestrand enn de internasjonale eksemplene som i større grad bygger på teoretisk forskning.
Anbefalingen fra TØI er at firefeltsveier får 20 prosent lavere tidsverdi enn gjennomsnittet, mens tofeltsveier uten gul midtstripe får 15 prosent høyere tidsverdi. Forskerne understreker at anslagene er usikre, og anbefaler mer forskning på dette der en samler inn og analyserer data om de bilreisendes valg av reiserute.
«15-minuttersbyer» har fått en boost etter koronapandemien
Flere faktorer kan ha effekt
TØI-forskerne har i denne rapporten konsentrert seg om kjørekomfortens virkning på bilførernes valg av reiserute, men påpeker at det er flere andre faktorer som kan ha en effekt. Skilting og hvor lett det er å komme inn på den nye veien er faktorer det bør forskes nærmere på, mener forskerne.
Man vet også lite om hvor mye passasjerene påvirker sjåførens valg av kjørerute. For eksempel kan man se for seg at passasjerer kan bli lettere bilsyke på en gammel, svingete vei med lav komfort enn på en ny motorvei.
Hvilke tiltak som er gjort på veiene for å redusere ulykkesrisikoen vil ha en effekt på opplevd utrygghet, og dermed også på kjørekomfort. Ulykkesrisiko og opplevd utrygghet er imidlertid ikke det samme, og ettersom ulykkserisiko inngår i nytte-kostnadsberegninger i dag, må det tas høyde for dette, for å unngå dobbeltelling, skriver forskerne.
Noen andre tema som kan ha overlapp er kø, fartsgrense og veistandard. Kø påvirker
hovedsakelig fremkommeligheten (tidsbruk), men også komfort. Den nye
verdsettingsstudien inkluderer anbefalte faktorer for å ta hensyn til komforteffekten av kø, og vi ønsker derfor å holde dette utenfor. Fartsgrense påvirker framkommelighet og
trafikksikkerhet, men har trolig ikke noen direkte påvirkning på kjørekomfort, heter det i TØI-rapporten.
Veistandard påvirker derimot både kjørekomfort, framkommelighet og trafikksikkerhet, og vi ønsker her å kun ha med effektene veistandard har på kjørekomfort, heter det i rapporten.
Hos TØI har følgende forskere vært engasjert i prosjektet: Stefan Flügel, Askill H. Halse, Knut J. L. Hartveit, Nina Hulleberg, Christian Steinsland og Aino Ukkonen
