TØI: Skilting og veioppmerking på bakken har god effekt

Forskere ved TØI har testet ut nye prinsipper for sykkelveivisning og oppmerking på en strekning vest i Oslo, og undersøkt effekten av tiltakene på rutevalg og trafikksikkerhet.

Sykkelsymbol og pil oppmerket i bakken, sykkelveivisning med skilt, ruteidentitet ved hjelp av nummerering og avstandsangivelse i minutter er tiltak som bidrar til at syklistene velger en mer hensiktsmessig rute og får bedre oversikt og kontroll, skriver TØI på sine nettsider.

Tiltak for å øke andelen syklende har hovedsakelig vært rettet mot utbygging og utbedring av fysisk infrastruktur, men mye tyder på at det er behov for å tenke bredere omkring strategier og tiltak for å få flere til å sykle.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Les også

Styrker samarbeidet med forsvarsindustrien

Grunnlaget for ny veileder om sykkelveivisning og skilting

FoU-prosjektet som TØI gjennomfører sammen med Oslo kommune og Viken fylkeskommune, heter «Brukerorientert sykkelveivisning». Prosjektet skal danne grunnlaget for en ny veileder om sykkelveivisning og skilting. Det ble gjennomført felteksperiment med bruk av intervjuer, blikksporing og GoPro-kamera.

På en strekning mellom Sentrum og Frognerbadet i Oslo testet man ut seks tiltak:

• Oppmerking i bakken med sykkelsymbol og pil
• Ruteidentitet
• Avstandsangivelse i minutter istedenfor kilometer
• Kartskilt, dvs. skilt med grafisk angivelse av sykkelrutas videre forløp
• Skilting inn på ruter
• Pylonskilt (informasjonssøyle) med kart

Oppmerkingen i bakken var  viktigst

Deltagerne opplevde det nye systemet som en forbedring, og følte at de hadde større grad av kontroll og oversikt etter at den nye skiltingen og oppmerkingen kom. Syklistene endret rutevalg som et resultat av tiltakene og valgte en mer hensiktsmessig rute.

Informasjonssøylene og de detaljerte kartskiltene ble i liten grad brukt av syklistene når de var «i fart». Da var oppmerkingen i bakken viktigst. Når farten gikk ned, enten fordi syklisten var usikker, eller fordi det var en oppoverbakke, var syklistene mer tilbøyelige til å studere pyloner og kartskilt.

Maskinlæring ble brukt til å analysere om den nye oppmerkingen førte til at syklistene ble mindre oppmerksomme på andre trafikanter. I kombinasjon med intervjuene fant man heller at tiltakene var en forbedring enn en trussel for trafikksikkerheten.

Les også

Fulgte ikke opp sikkerhetsråd etter Helge Ingstad-ulykken