Det fremkommer i en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). Det er i forbindelse med arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 at det er utarbeidet nye framskrivinger for innenlands persontransport mot 2030 og 2060.
I den ferske rapporten har en beregnet en referansebane (her ligger de tradisjonelle forutsetningene med kun vedtatt politikk til grunn), samt alternative utviklingsbaner som bl.a. tar hensyn til nullvekstmålet (bl. a økt CO2-avgift, fjernet elbilfordeler, innført veiprising i de fire største byområdene, økte parkeringskostnader og bedret tilbud for kollektivtransport), økte energipriser, og ulike alternativer for befolkningsutviklingen.
Mer realistisk framskriving
De alternative banene viser hvordan ulike forutsetninger for framskrivninger vil gi ulik trafikkmengde og fordeling mellom transportmidler, som igjen vil påvirke hva som framstår som de beste valgene når en skal planlegge framtidens transportsystem.
Ved hjelp av transportmodeller har TØI-forskere, sammen med Statens vegvesen, beregnet noen alternative utviklingsbaner, som kan være mer realistiske enn den tradisjonelle framskrivingen av en referansebane. Her legges det kun til grunn vedtatt politikk, og ikke hensynet til planlagte og/eller ønskede endringer i rammevilkår og andre grunnleggende forutsetninger.
Mindre gang- og sykkelturer
Befolkningsvekst, innfasing av elbil med lave kjørekostnader, utbygging av nye veier og avvikling av bompenger bidrar ifølge rapporten til at det beregnes vekst i trafikken framover. I referansebanen blir reisene i gjennomsnitt lengre, og transportarbeidet (ekskl. gang/sykkel) beregnes å øke med 27 prosent fra 2020 til 2060, mens antall reiser øker med ca. 15 prosent.
Det beregnes lavere vekst for gang- og sykkelturer enn for den motoriserte transporten. I de alternative utviklingsbanene (med unntak av banen med høyere befolkningsvekst) vil bilbruken øke mindre fram mot 2060 enn det som beregnes i referansebanen.