For flere av bedriftene på Notodden var alternativene klare: Få skikkelig bredbåndsforbindelse, eller flytte.
Dermed ble selskapet NotCom AS etablert med Notodden Energi AS (40%), Fastcom Telemark AS (40%) og Notodden Utvikling AS (20%) som eiere. De satte i gang med å utrede alternative tilbud. Den ene muligheten var å legge landkabel til Enitels fibernett spunnet på kraftkabel, som ligger ca 15 kilometer fra Notodden sentrum. Eller man kunne legge sjøkabel i Heddalsvannet til Nordagutu på Sørlandsbanen, og koble seg til Bane Teles fibernett.
Det siste alternativet ble valgt. I forrige uke ble en kabeltrommel med 20 tonn fiberkabel fra Nexans fiberkabelfabrikk i Rognan lastet om bord i Bravidas kabelfartøy Telefinn av Kragerø. På én dag var den 16,5 kilometer lange kabelen lagt i hele Heddalsvannets lengde.
Effektivt og rimelig
Norge har lange tradisjoner for legging av kabel i vann, både langs kysten, i lange fjordarmer og i elver og innsjøer.
– Vi er likevel forundret over at ikke flere benytter seg av denne unike muligheten som er det i særklasse billigste alternativet for kabelfremføring, sier Gunnar Berthelsen, direktør for forretningsutvikling hos Nexans i Norge.
Kabelen inneholder 48 fiberpar. Med en overføringskapasitet på 400 Gbit/s pr fiberpar burde næringslivet på Notodden ha tilstrekkelig bredbåndstilbud en stund fremover. Med legging og det hele kommer prislappen på beskjedne tre millioner kroner.
Pakkeløsning
Det er Bravida sjøkabelgruppe som tilbyr pakkeløsningen med kabelleggingsfartøyet Telefinn. Med ekstra flytepongtonger, som ble benyttet under oppdraget på Heddalsvannet, kan båten ta kabeltromler inntil 20 tonn.
Båten er tegnet og konstruert spesielt for formålet. Den kan lastes på trailer og transporteres på landeveien. Pongtongene lastes på en annen trailer. Dermed får man meget god fleksibilitet og mobilitet i kabelleggingsteamet.
– Vi forsøker å markedsføre hele konseptet overfor våre europeiske kolleger i Nexans-systemet, sier Berthelsen. Han trekker frem Sverige og Finland med sine mange vannveier som spesielt godt egnede markeder. Men også sentral- og Øst-Europa er aktuelle områder.
Graver på kryss og tvers
Framføringstraseer for telenett må likestilles med annen infrastruktur som vei, strømforsyning, vann- og avløp.
Det bør finnes et bredt tilbud av framføringsveier med god kapasitet og til rimelig pris.
Statlige, kommunale, næringsmessige og private behov må i størst mulig grad samordnes ved planlegging og framføring av telenett.
Dette er hovedkonklusjonene i en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet som et ledd i å følge opp regjeringens bredbåndsplan.
Dersom ikke tilgangen til framføringsveier er effektiv og rimelig, vil tilbudet av bredbåndstjenester til publikum forsinkes.
Aktørene har stort sett vært lite samkjørte om å bygge ut framføringsveier for telenett, påpeker arbeidsgruppen – det graves på kryss og tvers.
En av grunnene til dette er at utbyggerne av forretningsmessige hensyn ikke ønsker å synliggjøre sine utbyggingsplaner tidlig nok til at samarbeid blir praktisk mulig. En annen årsak er at kommunene i liten grad har tatt initiativ og stilt krav til koordinering av utbyggingen.
.png){kind=logo}
Arbeidsgruppen foreslår et sett av tiltak som forutsetter et bredt samarbeid mellom stat, kommune og aktørene i bransjen. Rapporten deres skal sendes ut på bred høring. Av hensyn til den raske utviklingen på feltet, vil imidlertid Samferdselsdepartementet sette igang forberedende arbeid umiddelbart. Arbeidet vil likevel bli lagt opp slik at tiltak ikke settes ut i livet før høringsmerknadene har kommet inn og kan bli tatt hensyn til.
Omstridt rapport
Norsk Telecom AS la i august frem sin rapport om det norske bredbåndsmarkedet, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet.
Rapporten konkluderer blant annet med at regjeringens mål om tilbud om bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, neppe vil bli nådd.
De store, toneangivende aktørene, det vil i første rekke si Telenor, synes ikke å være pådrivere for bredbåndsutbyggingen i Norge. Det kan ha sammenheng med at bredbånd basert på dagens prisnivå vil redusere inntektene deres når internett-baserte tellerskrittinntekter faller bort. Telenor blir beskyldt for å ville melke ISDN-kua lengst mulig.
Ingen sinke
Konserndirektør Berit Svendsen avviser at Telenor bidrar til å bremse bredbåndsutbyggingen i Norge, og hevder at rapporten både er mangelfull og inneholder direkte feil. – Vi gir allerede i dag tilbud til samtlige av landets kommunesentra via Nordicom og leide linjer med minimum 2 Mbit/s, som kan utvides ved etterspørsel, sa Svendsen på et seminar på e01 på Hellerudsletta nylig.
– Når det gjelder ADSL, vil mer enn én million nordmenn kunne bestille slik oppkobling i løpet av inneværende år, et tall som øker til 1,9 millioner i løpet av 2003. Og tilbudet vårt stopper ikke der. Vi er allerede i gang med et pilotforsøk som omfatter 750 VDSL-tilkoblinger, sier Svendsen.
Hun presiserer imidlertid at en rask utbygging på privatmarkedet er avhengig av etterspørselen, og den kommer først med et godt innholdstilbud.
Abelia-kritikk
Også Abelia kritiserer Norsk Telecoms rapport. – Den er utilstrekkelig som grunnlag for den videre behandling av bredbåndssaken, både i regjering, storting og den allmenne debatt, hevder Abelia i et innspill til regjeringen.
Organisasjonen kritiserer at leide linjer ikke er tatt med som en del av bredbåndstilbudet til kommunene.
Dessuten mangler rapporten ifølge Abelia markedsorientering. Den fokuserer kun tilbudssiden, og stiller krav om at tilbyderne må være villige til å investere i bredbåndskapasitet. Betydningen av å stimulere merkedet slik at kundene tar bredbånd i bruk fordi de finner det nyttig, er ikke vektlagt. Bedrifter og forbrukere etterspør ikke en bredbåndskontakt i veggen, men gode brukermuligheter i form av funksjonalitet og innhold, uttaler Abelia.
Lønnsomt for e-verk
Det kan bli lønnsomt for energiverk å bygge ut egen infrastruktur for å levere kommunikasjonstjenester innen eget energiområde. Det viser en undersøkelse som konsulentselskapet Telecoms-consultancy har utført.
Interessen for egen produksjon og salg av telekommunikasjon og bredbåndstjenester er stor innenfor energisektoren. Flere energiverk skal investere betydelige beløp i egen infrastruktur og bygge opp fiberbaserte transportnett, blant annet Agder og BKK. Telecoms-consultancys undersøkelse viser at en satsing innen telekommunikasjon og bredbånd kan gi energiverk positiv kontantstrøm etter to til tre år.
Markedet for energiverk skal bestå av operatører og storkunder, for eksempel større institusjoner, næringslivssentra og boligansamlinger. For slike kunder kan tilbud fra energiverk være et alternativ til Telenors leide samband eller radiobaserte samband.
Energiverk vil ved en satsing innen telekommunikasjon bygge på de områder der de har kompetanse og kostnadsfortrinn, som graving og rettigheter, rør- og kabellegging, kabelmontasje og tilgang på plass i transformatorstasjoner og koblingskasser, heter det i rapporten.
