Onsdag 14. juli legger Europakommisjonen frem tolv forslag som utgjør rammeverket for hvordan EU-landene skal nå målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030.
EUs nye klimalovgivning heter «Fit for 55» og vil ha stor betydning for norske rammevilkår og omstillingsevne.
Dette vil gi nye markeder for norsk lavutslippsteknologi. Men hvis norske bedrifter skal kunne konkurrere på lik linje med sine europeiske konkurrenter, må regjeringen sette fart på EØS-arbeidet.
Kvoter også for transport og bygg
Ryggraden i EUs klimaarbeid er handel med utslippskvoter for CO2, kalt ETS (Emission Trading System). Dette får nå en overhaling: Taket på antall kvoter skal reduseres mer hvert år, fra 2,2 prosent i dag til antakelig over 3 prosent. Det har markedet allerede tatt inn over seg, derav dagens pris på godt over 50 euro.
Skipsfarten kan ikke lenger gjemme seg
Kommisjonen foreslår også å inkludere nye sektorer som transport og bygg. Det betyr at skipsfarten ikke lenger kan gjemme seg i påvente av det ineffektive FN-organet IMO, hvor enkelte skipsfartsnasjoner har trenert forhandlingen i årevis. Å sette en pris på utslipp fra skipsfarten vil gi et kraftfullt signal til maritim sektor og akselerere utvikling av lavutslippsløsninger og nye drivstoff som ammoniakk og hydrogen.
Spørsmålet er om Europakommisjonen tør å pålegge kvotekjøp på alle skip som anløper europeiske havner eller bare de som seiler i europeisk nærskipsfart.
Høyere pris på bensin og diesel
Luftfarten, som allerede er en del av ETS, vil fratas frikvoter og derfor måtte betale for utslipp. Det samme gjelder veitransporten, noe som vil føre til høyere pris på bensin og diesel.
Den viktigste nyvinningen er opprettelse av et fond, finansiert av kvotehandelen, som skal fordeles til husholdninger med lav inntjening. Slik ønsker kommisjonen å forebygge klimaopprør á la De gule vestene og leve opp til mottoet «Leave no one behind».
Fornybar energi konkurrerer i dag med kull og gass - uten subsidier
EUs andre søyle i klimakampen er kravene om å øke andelen fornybar energi, fornybardirektivet. Få trodde at EU-landene ville klare å doble forbruket fra under 10 prosent i 2010 til 20 prosent i 2020. Satsingen bidro til en stor økning i fornybar kraftproduksjon og et påfølgende prisfall. Det gjorde at fornybar energi i dag konkurrerer med kull og gass - uten subsidier.
Nå skal oppskriften forsterkes, og det er ventet at målet om 32 prosent fornybar kraft innen 2030 økes til 38 eller 40 prosent. Europaparlamentet, bransje- og miljøorganisasjoner mener 60 prosent vil være fullt mulig. Spørsmålet er om målene skal gjøres land-spesifikke eller om man skal se hele EU/EØS under ett, med en mekanisme for å justere landenes innsats underveis.
Hinder for norsk hydrogenproduksjon?
Ryktene sier at kommisjonen også vil foreslå delmål for produksjon av hydrogen og havenergi. Et prinsipp om at grønt hydrogen kun skal produseres av «ny fornybar», for at ikke dagens produksjon skal svekke evnen til å presse ut fossil kraftproduksjon, er også på trappene.
Det vil i tilfelle svekke Norges hydrogenproduksjon, da vi har de beste forutsetningene for å bruke både fornybare kilder og distribusjonsnettet til å produsere Europas nye, ettertraktede energibærer.
Oppgradering av innsatsfordelingen vil ha størst betydning for Norge. Regjeringens klimaplan legger opp til 40 prosent reduksjon i utslipp fra transport-, bygg-, landbruk- og avfallssektorene. Hvis EU øker kravet til 55 prosent, må regjeringen komme til Stortinget med sterkere tiltak.
Slutt på frikvoter og CO2-kompensasjon?
Stor spenning er knyttet til forslaget om karbon-grenseskatt, som skal hindre investeringsflukt til land uten klimatiltak. Kommisjonen vil gå skrittvis frem og starte med sektorene stål, jern, kunstgjødsel, sement, aluminium og kraftproduksjon i perioden 2023-26.
Forslaget har møtt motstand fra NHO og LO. Regjeringen fulgte trofast opp i et brev til kommisjonen, hvor de uttrykker skepsis til at frikvoter og CO2-kompensasjon skal fjernes.For å respektere Verdens handelsorganisasjons (WTO) prinsipper om ikke-diskriminering, vil EU-kommisjonen trekke tilbake gratiskvoter som i dag gis industrien. Det samme gjelder den svært lukrative støtten til norske industribedrifter, hvor staten betaler for å dekke CO2-kostnadene i kraften som brukes.
Norge somler med energipakkene
Saken skal nå behandles i EUs ministerråd og Europaparlamentet. Det tar 12 til 18 måneder. Så vil rettsaktene finne veien til regjeringens bord og til det norske Stortinget.
Mens EU er i ferd med å vedta den nye energipakken, nummer fem i rekken, ligger den fjerde pakken fortsatt et sted i norsk forvaltning. Etter den splittende debatten om EUs tredje energipakke ønsker nok ikke regjeringen en ny runde om EU-regler som krever større satsing på ny fornybar kraft i Norge, ny myndighet til ACER og et tettere knyttet el-marked.
Regjeringens EU-somling gjør at fjerde og femte energipakke kommer på Stortingets bord etter valget, trolig med en regjering bestående av et EU-splittet Ap, sammen med EU- og EØS-motstanderne Sp og kanskje SV. Det kan bli mildt sagt krevende. Da vil et sterkt MDG, med soleklar positiv holdning til EUs klima- og energisamarbeid, kunne bli en viktig tunge på vektskålen.
