Med noen av de aller ferskeste forsterkerne på markedet foran meg på testbenken, er det spennende å se om de har like forseggjort lyd som kabinettene og designet bærer varsler om.
Forsterkerens oppgave
Forsterkeren skal låte godt, noe som med dagens teknikk ikke er altfor vanskelig å få til. Problemet er den samtidig skal kunne trykke på med en masse effekt, og også tåle å bli utsatt for til dels ganske så store og krevende høyttalere.
Ikke det at vi anbefaler det siste, men det er nok mer regelen enn unntaket at høyttalerne som velges er såpass krevende at de strekker mindre forsterkere til det aller ytterste, og noen ganger enda litt.
Hadde det vært mulig å lage en forsterker som kan alt, som kan spille på hva som helst av høyttalere, se fortreffelig ut og i tillegg være mulig å kjøpe for en ukelønn eller to, er det vanskelig å se noen grunn til at produsentene ikke skulle gjøre det. Dessverre har vi ikke kommet helt dit – ennå.
Foreløpig er vi nødt til å leve med at forsterkere under 10.000 kroner ikke er omnipotente og ikke helt er i stand til å erstatte 60 kilo tunge beist med en null til på prislappen.
Når det er sagt går det an å ha det veldig gøy med forsterkerne vi har testet denne gangen. Et litt mindre rom, litt mindre høyttalere og litt mindre krav til volum, og du kan glede deg over nær highend-opplevelser til en brøkdel av prisen.
Vi bør vel også legge til at testen er gjort med utgangspunkt i at forsterkeren skal motta et analogt signal fra en CD-spiller, nettverkspiller, eller ekstern D/A- konverter. Eventuell digitale innganger kommer som pluss på utstyrslisten.
TEST: Ekte hifi på hodet
Flere likheter enn forskjeller
Det å teste høyttalere er bare halve jobben av å teste forsterkere. Selv med såpass mange forskjellige produsenter representert lurte jeg av og til underveis om forskjellene egentlig er særlig betydningsfulle for den endelige musikkopplevelsen. Heldigvis fant vi ut av det etter hvert.
Likevel må det sies at samtlige av disse forsterkerne gir deg en ganske så hyggelig stund foran stereoanlegget. Kanskje vil de ikke gjøre det med de samme høyttalerne, eller for den saks skyld med de samme kablene.
Gjort riktig er det likevel veldig mye stereo-hygge og musikkglede som kan kjøpes til under ti tusen kroner.
Les testene:
- Rotel RA-1520: Kan trylle frem gåsehuden
- Hegel H70: Norsk vellyd - BEST LYD
- Arcam A28: Godlyd fra England
- Audiolab 8200A: Klassisk forsterker med flott lyd - ANBEFALT
- Primare I22: Digital forsterkerlykke
- NAD C375BEE: Mest krefter for pengene
- Yamaha AS 1000: Sofistikert retroforsterker
- Onkyo A 9070: Forsterker med heftig teknologi
- Cambridge Azur 851A: Ulv i ulveklær - ANBEFALT
Konklusjon
I tillegg til å få vite hvordan de enkelte produsentene tenker lyd, og hva som synes som det viktigste når de skal lage forsterkere, er de store og brutale forskjellene faktisk ikke spesielt synlige.
Jeg innrømmer at det å høre forskjell på disse forsterkerne ikke er helt enkelt, for selv om de klinger litt forskjellig er det ikke veldig store forskjeller i opplevd lydkvalitet.
Likevel er de små forskjellene viktige, for de kan avgjøre om musikken blir spennende og engasjerende, eller varm, behagelig og bakoverlent. Alt etter som hva du er ute etter.
Vi søker veldig ofte forsterkere som låter spennende, underholdende og engasjerende, og har de i tillegg litt X-faktor som får oss til å glemme det vi holder på med er jo det absolutt det beste.
Heldigvis gjorde noen av forsterkerne vi hadde med i testen nettopp det. Det ble tidlig klart at en gruppe forsterkere gjorde sakene sine ekstra godt. Det var ikke overraskende Cambridge, og det var Audiolab og Hegel.
Cambridge er kraftigere og større, og har evne til å trekke enda litt større høyttalere. Dette kan utnyttes slik at du kan få et enda litt bedre system, for alle vet jo at den største forskjellen i et stereoanlegg ligger i høyttalerne.
Likevel er det ikke mer en et par desibel ned til Audiolab og Hegel. Den gamle Audiolab 8000A har jeg skrudd på, loddet på og modifisert til jeg måtte ta vekk alt sammen og begynne på nytt. Likevel kom vi aldri helt dit hvor Audiolab har kommet nå. Nå er den blitt klokkeklar, ren og detaljert som en virkelig dyr og god forsterker. Det er egentlig bare kreftene og kontrollen når du spiller litt høyt den mangler.
I Hegel sitt tilfelle låter forsterkeren ganske så identisk med sine litt større brødre, selv om den altså har litt mindre effekt og dermed ikke kan spille like imponerende høyt.
Det du må spørre deg selv om er hvor høyt du egentlig er interessert i å spille. For med en Hegel H70 og et par gode høyttalere – for eksempel Mantra 60, som kanskje representerer det maksimale av penger jeg ville lagt i et par høyttalere med forsterkere i denne klassen, blir lyden levende, interessant, engasjerende og altoppslukende.
TEST: Gode høyttalere for lite penger
Det evige spørsmålet: Hvilken forsterker var best?
Svaret kunne utmerket vært – ingen, for de har hver sine egenskaper, men hvis vi skal gå etter pur lydkvalitet for pengene sitter jeg igjen med Hegel H70, men med Audiolab 8200A og Cambridge Azur 851A halsende så tett etter at hvilken du velger å kjøpe av denne trioen egentlig ikke betyr voldsomt mye for sluttresultatet.
Faktisk ville jeg heller ikke lurt spesielt mye på et innkjøp av NAD C375 eller Arcam A28, heller, hvis anlegget ellers allerede består av komponenter fra disse produsentene.
NAD har da også helt spesielle evner når det gjelder å få høyttalere til å leve, og til å levere tung og imponerende bass. Og burde vel egentlig hatt sin egen anbefaling hvis du var ute etter mye trykk og gjerne vil spille høyt med tyngre elektronisk musikk i spilleren.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
Disse får maks lyd ut av din iPhone
Store bilder til en billig penge
