– Toppledernes hjerner fungerer annerledes enn hjernene til folk flest, konkluderer førsteamanuensis Harald Harung ved Høgskolen i Oslo overfor Dagens Næringsliv etter å ha sammenliknet hjernene til utvalgte toppledere med hjernene til "vanlige" arbeidstakere.
Samarbeid
Et vesentlig skille går ved hvordan hjernen reagerer på ulike situasjoner.
– Undersøkelsen viste at topplederne hadde bedre samarbeid mellom ulike områder i hjernen enn kontrollgruppen, sier Harung.
Han har blant annet testet Bjørn Rune Gjelsten og tidligere Statoil-topp Inge K. Hansen.
Les også: Få traineer blir ledere
Erfaring
Alle de som ble testet hadde mer enn 18 år i høye stillinger i næringslivet eller offentlig sektor, og et fellestrekk var bedre samarbeid mellom de frontale områdene i hjernen - de som kobler sammen persepsjon, planlegging, strategi og handling.
– Kontrollpersonene mobiliserer når de burde slappe av og slapper av når de burde mobilisere. Topplederne gjør det motsatte, og har også mer alfabølger, sier Harung til DN.
Topplederne var også langt flinkere til å ignorere forstyrrelser underveis.
På rett sted
Gjelsten sier at han opplever å ha hatt gode resultater, og ofte vært på rett sted til rett tid.
– I ettertid kan man jo lure på om det er flaks, slik vi forbinder med ordet, eller om det underforstått er resultatet av hardt arbeid. Men jeg har alltid ment at talent og resultat er veldig relatert til hardt arbeid.
Les også: Lønnsfest for norske toppledere
