Tekst og foto: Halvard Andresen
Skjørdalen, Verdal: I det man er helt sikker på at man har kjørt seg bort et par mil øst for Verdal ved Jämtlandsvegen, langt inne i granskauen, så dukker det plutselig opp en svær og noe ensomt plassert fabrikk.
Les også: Verdensmester i masseprodusert skreddersøm på Røros
Produserer energi
ECOPRO AS står det på skiltet. GPSen hadde rett likevel – vi er på rett sted.
Daglig leder hos ECOPRO AS Tore Fløan (45) tar imot Automatisering i flotte moderne lokaler. Tore Fløan har startet et nytt kapittel som daglig leder i en topp moderne bedrift som utvinner biogass av matavfall. Totalt ca. 33 000 tonn matavfall fra hele Midt-Norge blir her omdannet til 4 millioner nm³ biogass som årlig blir til ca 4 Gwh elektrisk kraft. I tillegg blir det produsert 12.000 tonn næringsrikt gjødsel til landbruket.
Les også: Roboter perfeksjonerer potetbingen, pakker 40 000 tonn i året i Solør
Gårdsbruksønnen
- Hva gjør du her, Tore? Du var jo blant de mest ivrige og markerte robotiserings- og automatiseringsfolkene trøndersk industri hadde?
Historien startet på gården Fløan på Skatval like nord for Stjørdal der han var blant fem søsken. Tore var kanskje 9-10 år da han satt på traktoren og deltok i gårdsdriften.
- Æ nådd itj ned te pedalan på traktor’n engang!
- Det å vokse opp på en gård gir en god ballast videre i livet. Det å ta initiativet, det å klare seg selv, se sammenhengen mellom innsats og det å tjene penger, det å være tett på og delaktig i alle gjøremål, er etter min mening det som kjennetegner bondesønnen, hevder Tore og tilføyer:
– Hvis skurtresken går i stykker akkurat når det gjelder som mest så nytter det ikke å sette seg ned å vente på servicebilen til Felleskjøpet. Man må bare få greiene i gang så fort som mulig før det begynner å regne igjen!
Les også: Magnesiumen på Herøya spiller igjen, med langt høyere automatiseringsgrad
Automatiseringstalentet
Tore Fløan gikk i første kull på den nyopprettede linjen automatisering på Ole Vig videregående skole. Linjen var da nærmest et eksperiment der ideen var å lage en tverrfaglig, industriell kompetanseplattform av både mekaniske fag og elektrofagene.
Eksperimentet viste seg å bli svært vellykket og allerede under læretiden på Dynoplast AS i Stjørdal viste Tore at han hadde et godt utviklet talent for alt som dreide seg om automatisering, og da spesielt når det gjaldt bruk av roboter i plastindustrien.
- Jeg var heldig både med tidspunktet da jeg kom inn i industrien og med et knippe flotte sjefer på Dynoplast. De fylte på med oppgaver i en slags pionértid der det kokte over av spennende produktutvikling med tilhørende utfordringer for å automatisere produksjonen, sier Fløan, mens det mimres rundt blant annet et artig stykke produktutvikling med skjeen som finnes på alle Tine’s Go’ Morgen yoghurtbeger.
Det produktet lever i dag i beste velgående og produseres av Polimoon på Kambo utenfor Moss. Midt på 90-tallet startet introduksjonen av industriroboter i Norge for alvor. Bruken av roboter var da ansett som veldig ”skumle greier” og det måtte mye aktivt diplomati oppover i organisasjonen for å få midler til slike prosjekter. Det skapte stor fallhøyde og mye spenning.
Les også: Setter naturen tilside med automatisering i settefiskanlegg
Smarte sensorer gir smarte roboter
- Norsk industri var da, og er ennå ikke flinke nok til å utnytte mulighetene når det kommer til å bruke roboter på en smart måte i produksjonen. På Dynoplast var vi også tidlig ute med å benytte kamerabaserte kvalitetskontrollsystemer (visionteknologi). Det er snart 20 år siden slike systemer ble benyttet for kvalitetssjekk av hver eneste skje som ble produsert. Det å tørre å satse på ny teknologi må innarbeides som en del av den grunnleggende bedriftskulturen, forteller han.
Tore mener at vi kun har sett begynnelsen, og peker på alle muligheter som ligger i å benytte kamerabasert sensorteknologi for å gi roboter et slags syn og dermed begynne å nærme seg autonome systemer.
Les også: Maskinsyn blir billigere og bedre
Mer robotisering
De nådde et høyt automatiseringsnivå forholdsvis kjapt på Dynoplast, der en rekke plastsprøytestøpemaskiner ble utstyrt med diverse robotløsninger fra blant andre Sepro og Gosswer. Mange artige prosjekter med automatisering rundt sprøytestøpemaskinene ble også gjennomført. Det utviklet seg etter hvert et bra miljø i Stjørdal for automatisering der Stjørdalsbedriften Maskon AS spilte en viktig rolle som leverandør og medspiller.
Tore Fløan lærte mye da han var på Dynoplast i perioden 1990-1998. Ettersom årene gikk ble handlingsrommet gradvis større. Det var en tid med mye kreativ produktutvikling, høy fart og god vekst i et stimulerende arbeidsmiljø. Tore fikk ledelsesansvar og oppdaget fort at det var givende å jobbe tett på der beslutningene tas, noe som ble en ledetråd senere.
Les også: Robotduo pakker hundepølser uten menneskelig assistanse hos Vom og Hundemat
Teknisk sjef på Nobø Electro
I 1998 ble Tore headhuntet til Nobø Electro i Stjørdal. Først som rasjonaliseringssjef og sjef for verkstedet. Nobø Electro ble senere oppkjøpt av det irske konsernet Glen Dimplex. De har 8500 ansatte i selskaper over hele verden. Siemens’ produksjon av elektriske panelovner ble også kjøpt og produksjonen flyttet fra Trondheim til Stjørdal.
Tore kom inn i Nobø på et tidspunkt der selskapet i liten grad hadde tilegnet seg moderne produksjonsteknologi. Imidlertid hadde ledelsen i Nobø Electro på denne tiden, med direktør John Myhre og teknisk direktør Håvard Størseth i spissen, klare tanker om hva som skulle inn på handlingsplanen. Nå skulle det gjennomføres nye spenstige prosjekter der blant annet omfattende bruk av roboter stod på programmet.
Les også: Kjøttpakkesenter sprer ferskvare på en helt ny måte
Ny teknologi i alle prosjekter
- Det var som å legge hodet på stabben en gang til og la det stå til, sier Tore om det første robotprosjektet han deltok i på Nobø.
- Det ble satset på ABB-roboter og det var igjen automatiseringsbedriften Maskon AS nede i gata som var med som leverandør. Dette utstyret produserer ennå etter mange, mange millioner repetisjoner, legger Tore til og tar frem sin favorittkaffekopp!
Den vekker nostalgiske minner fra blant annet en rekke besøk i tyske bilfabrikker der Festo og Bosch sørget for innpass for den Midt-Norske delegasjonen.
- Det gjorde inntrykk å komme inn i fabrikken til VW i Stuttgart. Bare i den ene nye hallen for montasje av karosserier var det flere roboter enn det på den tiden var solgt tilsammen i hele Norge, sier Tore Føan.
I løpet av tiden hos Nobø ble det gjort mange grep med blant annet innføring av pallettbaner i montasjeavdelingen og 14-15 robotceller, både i forbindelse med montasje og maskinbetjening.
Les også: VW har ansatt sin første samarbeidsrobot i produksjonen av bilmotorer
Viktig nettverk
Tore trekker også frem samarbeidet som utviklet seg mellom Sintef/NTNU og Nobø. Særlig spilte Terje Lien (nå professor emeritus ved NTNU) en viktig rolle i dette samarbeidet som la grunnlaget for hvordan de tekniske strategiene skulle legges. En utrolig lærerik tid der også TBL (Teknologibedriftenes Landsforening, nå en del av Norsk Industri) ved Knut Solem og Kjell Oppedal hos ABB (RobotNorge) var sentrale.
Nettverket som ble etablert gjennom TBL Robotforum var av stor betydning for en rekke bedrifter og har sannsynligvis vært en viktig bidragsyter til å fremme bruken av roboter i Norsk industri.
Nå er det altså gjenvinning og biogass som gjelder for Tore Fløan i Ecopro AS. Et nytt kapittel er i gang der mekanikk, roboter og pneumatikk er byttet ut med ledelse av et stort prosessanlegg.
