Trådløs lading av elbiler har tatt et viktig steg fremover.
Standardiseringsorganisasjonen SAE International melder at de har avgjort en rekke tekniske nøkkelspesifikasjoner knyttet til en kommende felles standard for trådløs lading av biler.
Under et møte avholdt ved Audis anlegg i Ingolstadt i Tyskland, har en rekke bilprodusenter og deleleverandører til bilbransjen blitt enige om hvilke elementer som skal definere SAE J2954, som standarden heter.
Hensikten er å unngå en situasjon hvor Nissan-eiere bare kan lade på Nissan-ladere, og Volkswagen-eiere bare kan lade på Volkswagen-ladere.
Standardiseringen skal også sikre at ytelsen er lik på alle biler. Altså at for eksempel ladeløsningen skal kunne levere oppgitt effekt til alle biler som kan ta den gitte effekten.
- 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?
Trådløs lading verden over
Det overordnede målet er en verdensomspennende utbredelse av sømløs trådløs energioverføring til elbiler og ladbare hybrider. Dette er ventet å komme med neste generasjon elbiler.
Arbeidsgruppen som jobber med SAE J2954 har utviklet standarden siden 2010.
Standarden danner grunnlaget for at testladestasjoner kan utvikles, slik at bilprodusenter og andre aktører kan begynne å utvikle sine løsninger. Dette er ifølge pressemeldingen et stort steg i riktig retning for hele bransjen.
Ved å bygge teststasjoner kan for eksempel ladestasjonprodusenter verifisere at løsningen deres fungerer med ulike biler, mens bilprodusenter kan verifisere at om bord-laderen i bilen fungerer med ulike ladestasjoner.
- Hvordan virker: Slik fungerer de forskjellige ladepluggene
7,7 kilowatt i første omgang
Teststasjonene skal bygges i to ulike varianter: En med rundspole som kan levere 3,7 kilowatt kalt WPT1, og en som kan levere 7,7 kilowatt kalt WPT2.
I løpet av året skal neste nivå, WPT3, standardiseres. Denne skal levere inntil 11 kilowatt. Deretter kommer WPT4, med inntil 22 kilowatt.
Standarden er imidlertid ikke låst til å bruke rundspoler, da det også legges opp til bruk av spoler med annen konfigurasjon, som DD-spoler. Det skal sikres at standarden utvikles slik at den ikke lukker døren for forskjellige typer spoler i fremtiden. Det viktige er det sikres at de forskjellige typene kan brukes sammen.
Elbiler flest lader i dag på 3,7 kilowatt med en vanlig 16 ampere-kurs, og noen kan lade med høyere effekt enn dette.
Den endelige standarden skal publiseres neste år, og vil være basert på testdata fra reelle tester med ulike kjøretøy. Standarden utvikles sammen med ISO, og vil ha en tilsvarende ISO-standard.
-
Hvor mye kan USAs nye president bety for elbilens fremtid?: Ganske mye, mener Chelsea Sexton
I prinsippet svært enkelt
Trådløs lading er i prinsippet svært enkelt. Man trenger to spoler; én i bilen og én i bakken. Spolen i bakken induserer en spenning i spolen i bilen, som kan lade batteriet.
Induksjon oppstår kun ved bruk av vekselstrøm, og man får tilsvarende vekselstrøm fra spolen i bilen. Denne må rettes til likestrøm før batteriet kan lades.
Dette kan gjøres med en dedikert om bord-lader, eller ved å bruke samme om bord-lader som likeretter strøm fra stikkontakten. Det vil i alle tilfeller stille større krav til om bord-laderen når effekter opp mot 22 kilowatt blir tilgjengelig trådløst.
Dette gir også en grad av energitap i overføringen. Tidlige tester av WPT1-utstyr har vist en virkningsgrad på mellom 85 og 95 prosent.
Slingringsmonnet i oppstillingen av bilens spole i forhold til spolen i bakken er også en utfordring som må løses. Dersom det var krav om at disse var nøyaktig på linje, ville det blitt upraktisk å ta den i bruk.
Foreløpig dekker ikke standarden overføring av energi tilbake til strømnettet, men dette kan komme senere. Det samme gjelder overføring av energi i veibanen, mens bilene er i bevegelse.
Statens Vegvesen har planer om å teste ut trådløs lading i veibanen på E39.
- Les flere saker om elbil.
