I en mobiltelefon finner du oftest to forskjellige trådløse overføringsteknologier: Wi-Fi og Bluetooth.
For å gi et veldig forenklet bilde av de forskjellene på disse to teknologiene kan man si at Bluetooth erstatter USB-kabelen, mens Wi-Fi erstatter ethernet-kabelen.
De tradisjonelle bruksområdene for Bluetooth er altså filoverføring og tilkobling av ekstrautstyr gjennom en direkte tilkobling mellom apparater. Med Wi-Fi kobler du deg opp mot en router/switch, som igjen gir deg tilgang til internett og lar deg kommunisere med andre apparater på nettverket.
Den største svakheten med Bluetooth har alltid vært hastigheten på filoverføring. Etter at det ble naturlig å overføre digre videofiler til mobiltelefoner, har ikke Bluetooth vært noe reelt alternativ til den gode, gamle USB-kabelen.
Wi-Fi er på sin side mye raskere enn Bluetooth, men straks du skal gjøre noe mer enn å koble mobilen din på internett eller spille av DLNA-filer over nettverket, treffer du på begrensninger. Filoverføring til og fra mobilen er for eksempel en knotete affære.
Det er imidlertid fullt mulig: Slik kopierer du bilder og musikk uten kabler
Nye generasjoner: Bluetooth 3.0 og Wi-Fi Direct
Bluetooth 3.0
Organisasjonene bak Bluetooth og Wi-Fi, altså Bluetooth SIG og Wi-Fi Alliance er selvsagt klar over begrensningene i teknologiene sine, og jobber kontinuerlig med å forbedre dem. Og her er utviklingen på vei i veldig riktig retning.
Den forholdsvis ferske Bluetooth 3.0-standarden er allerede på plass i flere mobiltelefoner, og skal kunne pushe hastigheter på opp mot 24 Mbit/s. Dette er nesten ti ganger raskere enn 2.x-versjonene av teknologien, som makser på rundt 3 Mbit/s.
For å oppnå denne hastigheten, bruker Bluetooth 3.0 den samme protokollen som Wi-Fi, altså IEEE 802.11.
Wi-Fi Direct
Det er bare et par dager siden Wi-Fi Alliance kunngjorde det neste steget i Wi-Fi-utviklingen: Wi-Fi Direct. Denne standarden gjør akkurat det det høres ut som den gjør: Den lar apparatene dine kommunisere direkte, istedenfor å gå via et aksesspunkt.
Wi-Fi Direct byr på en hel del avansert snacks, og vil du fordype deg i emnet er det bare å koke seg en kanne kaffe og ta en tur innom Wi-Fi Alliance.
Vi skal imidlertid holde det enkelt, og se på det vi til syvende og sist bryr oss om: Hva betyr det i praksis?
Det mest interessante er filoverføring. Når mobiltelefonen din kan snakke med PCer og andre mobiltelefoner uten å gå via et aksesspunkt, vil du i stor grad få de samme egenskapene som med Bluetooth, bare ti ganger raskere.
Med Wi-Fi Direct skal du kunne overføre data i hastigheter på hele 250 Mbit/s. Med denne hastigheten ville det tatt omtrent et halvt minutt å overføre en filmfil på 1 GB til mobiltelefonen din. Og da kan man faktisk kaste kabelen.
Andre muligheter som åpner seg, er å spille mobilspill mot andre (Nintendo DS-style) og bruke printere, eksterne disker og andre apparater med Wi-Fi-støtte uten å banne seg gjennom nettverksinnstillinger.
Møtes på midten
Bluetooth blir raskere ved å bruke den samme protokollen som Wi-Fi, mens Wi-Fi får direktekommunikasjon på samme måte som Bluetooth. Det er ingen tvil om at de trådløse standardene nærmer seg hverandre.
Begge to har både styrker og svakheter. Bluetooth er langt mindre strømkrevende, men har veldig begrenset rekkevidde. Wi-Fi er raskere, har mye lenger rekkevidde, men tapper selv de mest seiglivede telefoner for strøm kjapt som fy.
Er det bare vi som tenker at Bluetooth SIG og Wi-Fi Alliance burde slå seg sammen?
Kilder: Bluetooth SIG, Wi-Fi Alliance
