Målet er å utnytte milliardene som nå legges ned i bredbåndsutbygging, ikke bare i Norge, men i hele Europa, på en mer effektiv måte. Det skal skje ved å bruke noe av den ubenyttede kapasiteten i disse nettene til trådløs bredbåndstilknytning for mobile brukere.
- Får man til dette, vil det være vesentlig rimeligere enn for eksempel å bygge ut tredje og fjerde generasjons mobilnett, sier prosjektleder Einar Edvardsen:
- Større overføringskapasitet krever mindre avstand mellom hver basestasjon i et nett.
Mens avstanden mellom basestasjonene i GSM-nettet, som har en kapasitet på 14 kb/s, ligger på fire kilometer, er avstanden redusert til en kilometer i dagens UMTS-nett med 384 kb/s overføringskapasitet.
Det snakkes også om 2 Mb/s overføringskapasitet i UMTS-nettet. Da er radius nede i 600 meter. For et eventuelt fremtidig fjerde generasjonsnett med 20 Mb/s, snakker vi om radier på mindre enn 100 meter.
Eksponentiell økning
- Dette betyr en eksponentiell økning i antall basestasjoner, og dermed også investeringskostnader. Siden rundt 80% av Norges befolkning allerede har tilgang til bredbånd via ADSL eller på annen måte, er det naturlig å se på muligheten for å benytte fastnettet til å levere trådløs aksess rundt omkring i landet, sier Edvardsen.
Han regner med at det ved å etablere lokale trådløse tilkoblingspunkter (WRG = Wireless Residential Gateways) vil være mulig å gi dekning til 3 millioner nordmenn i tettbygde strøk, og dekning til ytterligere en million på utvalgte steder utover i landet.
Det finnes tilgjengelig teknologi i dag til å implementere et slikt system. Men det er viktig å ha forutsigbar kvalitet i tjenestene og at brukerne opplever tjenesten som enkel å benytte. I den anledning forteller Edvardsen at man om ikke lenge vil sette i gang et pilotforsøk for å få svar på noen av disse spørsmålene.
Det naturlige vil være å mate WRG-punkter via DSL-forbindelser over det vanlige kobbernettet. Men teknologisk sett kan punktet like gjerne befinne seg i enden av en fiberforbindelse eller en koaksialkabel. Det betyr i så tilfelle langt høyere kapasitet, og forbindelsen kan dermed brukes av flere operatører og tjenesteleverandører.
Sikkerhet
Sikkerhetsaspektet kommer også naturlig inn. Det er avgjørende at en nomadisk bruker ikke får tilgang til data tilhørende det private lokalnettet. Privatbrukeren må selvsagt heller ikke få redusert sin overføringskapasitet selv om andre kobler seg på.
Det må på en eller annen måte etableres en automatisk autentiseringsordning, eksempelvis ved et SIM-kort i maskinen, ved sertifikater eller på annen måte.
