For femti år siden var det få som ofret miljø og sikkerhet særlig oppmerksomhet, mens slike hensyn i dag fremstår som de store drivkreftene.
Teknologien setter få begrensninger for utviklingen i transportsektoren. Likevel blir neppe den vanligste form for persontransport i fremtiden som i science fictionserien Startrek.
Politiske og økonomiske premisser avgjør hvilke transportløsninger våre unge skal få oppleve i 2054, mener to transporteksperter som på oppfordring fra Teknisk Ukeblad kikker i krystallkulen.
Teknologene sørger nå som før for rivende teknisk utvikling av alle transportsystemer og gjør dem sikrere og mindre miljøbelastende. Teknologien kan sikre trygg person- og godstransport, uten dødsulykker om 50 år, men vi vil neppe oppleve det. Fremtidens transportsystemer vil bli høyteknologivarianter av dem vi allerede har, der enda mer persontrafikk og mer gods må klare seg med de altfor knappe ressursene samfunnet vil bruke på samferdsel .
Ressursknapphet
Transportekspertene professor Dag Bjørnland ved Handelshøyskolen BI og dr. ing. Stein Erik Grønland i logistikkfirmaet Sitma a/s tegner et teknologisk scenario for de neste 50 årene, som kan bety færre trafikkdrepte og enorme tidsbesparelser. Imidlertid fører økonomi, hensynet til personlig frihet og motstridene politiske hensyn til at transport av personer og gods i stor grad vil skje som i dag.
Utviklingen av fremtidens kjøretøyer drives frem i et raskt tempo av intens konkurranse og billig masseproduksjon. Det samme kan ikke sies om infrastrukturen. Den gangen Norge ikke hadde råd til det, på 1870-tallet, bygde vi 1000 km ny jernbane i løpet av ti år. I dag har vi penger til å bygge både vei og bane, men tar oss ikke råd til noen av delene .
Selvstyrte biler
Fremtidens kjøretøy vil være fullpakket av sensorer som assisterer føreren på alle tenkelige måter. Utstyret vil sørge for at det blir nesten umulig å komme til skade, både for dem inne i bilen og dem utenfor. Denne trenden er allerede godt i gang med ABS, stabilitetskontroll (ESP) og radarer.
I fremtiden vil alle nye biler ha optiske systemer både i det synlige bølgeområdet og i det infrarøde. Bilen vil se elg og fotgjengere gjennom mørke og tåke og selv følge med på skilt og merker i veibanen. Komplettert med flere radarer, friksjonsmåling av veibanen og kommunikasjonssystemer som snakker med andre kjøretøyer i området, vil bilen overta kontrollen hvis føreren vil gjøre dumme manøvrer. Navigasjonssystemer koblet til veimyndighetenes trafikkinformasjonssystemer vil sørge for at du kommer raskere frem og med mindre energiforbruk enn i dag.
Fly og buss slår tog
- Norges geografi setter klare begrensinger ved transportvalg. I forhold til andre land har vi svært små befolkningssentra langt fra hverandre. Dermed er det umulig å få lønnsom jernbanedrift over større avstander i en tidsalder hvor fly, bil og buss er blitt konkurrenter, hevder Bjørnland.
Investeringene i jernbane er relativt lave og smøres for tynt utover. Det rammer spesielt trafikken på Østlandet og lokaltrafikken rundt Stavanger, Bergen og Trondheim, hvor det er stort behov for jernbanetransport. Den tunge godstrafikken fra gruve- og tungindustrien er borte. Jernbanen er en svært liten aktør i godstransportmarkedet. Anlegg og drift av jernbane forbruker store materiell- og energiressurser. Energiforbruket pr. person- og tonnkilometer er heller ingen vinner når så mange tonn rullende materiell skal bukseres opp og ned norske fjell.
- De som synes at jernbanen er svaret på miljøet, bør kanskje i større grad se på det totale miljøregnskapet for både anlegg og drift, sier Grønland.
Et miljøscenario hvor alle nasjoner blir enige om harde begrensninger i forurensningen fra fly kan kanskje resultere i bruk av luftskip.
Langt frem til hydrogen
Høyere velstand, mer fritid og billigere reiser har i mange tiår økt behovet for persontransport. Likevel er det grenser for vekst. Det er ikke sannsynlig at folk vil ønske å reise svært mye mer enn i dag. I de neste 25 til 50 årene vil reise- og transportbehovet flate ut omkring 50 prosent over det vi har i dag, selv om det kan lages fremtidsbilder for det dobbelte transportomfang.
Dagens transport er sterkt bundet til olje som drivstoff. Det betyr at nesten all infrastruktur er bygd rundt dette. Selv om det snakkes varmt om hydrogen og andre miljøvennlige alternativer, vil det ta minst 25 år før vi har en global infrastruktur som kan fremstå som et alternativ til hydrokarbonene vi er basert på i dag.
TRE TRANSPORTSCENARIER
SCENARIE 1:
Miljøscenariet:
Naturbevaring og miljøkrav kan bli en politisk bærebjelke som innvirker direkte på vår bruk og satsing på infrastruktur og transportløsninger. Krav om utslippsfrie biler og kjøretøy. Innføring av transportkvoter for enkeltmennesker, bedrifter og næringer. Nye kjemiske energibærere vil bli utviklet.
Bakgrunn:
Utslipp fra transportsektoren må begrenses. Miljøet tåler ikke at alle land i verden bruker like mye olje og andre begrensede og forurensede energikilder som Vesten. Tenk bare om biltettheten i Kina og India kommer på amerikansk nivå. Bilen kommer i disfavør og fremtidens bil vil være liten og drives av sterkt kvoteregulert hydrogen, naturgass eller metanol. Kollektivtransporten endres. Flyene må vike for tog og andre transportmidler som kan drives med fornybar energi både på kort- og mellomdistanse.
Sannsynlighet:
Selv om det er sannsynlig at miljøkravene vil forsterke kravene til vare- og persontransport, har ikke våre transporteksperter særlig tro på at dette scenariet vil slå ut i full blomst. Dertil er det for mange drivkrefter som virker i mot. Det er mer sannsynlig er at vi får en utvikling som halter fremover mot det mer miljøvennlige i form av en lang strøm av tiltak basert på ny teknologi og nye lover og påbud.
SCENARIE 2:
Teknologiscenariet
Teknologien overtar. Biler og kollektive transportmidler styrer seg selv. Du stiger inn i bilen, forteller hvor du skal, og den sørger for å bringe deg dit, uten at du behøver å røre gass, brems og ratt. Teknikk i biler og i veibaner overtar styringen. Alle trafikkulykker på grunn av menneskelig svikt unngås. Bilene går på fornybar energi og er mindre. Biltettheten er høy, men automatikken gjør det mulig å utnytte veienes kapasitet langt bedre enn i dag.
Bakgrunn:
Selv om hovedprinsippene for bilen ikke har endret seg de siste hundre årene, har det skjedd store omveltninger under lakken. Dagens modell kan godt beskrives som en rullende datamaskin. Et vell av nye sensorer og prosessorer vil gjøre det nesten umulig å komme til skade både for dem inne i bilen og mennesker og dyr i veibanen. Vi ser allerede de første tilløpene til slik teknologi gjennom alkolåser og kombinasjonen av avstandsradar og cruisekontroll som kan holde fast avstand til bilen foran.
Sannsynlighet:
Det meste av teknologien er tilgjengelig, eller vil bli det om svært få år. Kostnadene med utbygging av infrastruktur vil imidlertid bli svært høye. Politisk og økonomisk blir det umulig å bygge all nødvendig teknologi inn i infrastrukturen. De færreste vil la seg styre helt og holdent av teknologi. Individenes trang til frihet og til å ta eget ansvar og kontroll, er så stor at vi ikke vil tillate teknologien å overta styringen.
SCENARIE 3:
Markedsøkonomiscenariet
Transport skal være lønnsomt - eller hver enkelt må betale det den samfunnsmessig koster - i tråd med det vi ser i dag. Tiltak på transportsektoren skjer i rykk og napp ut fra kortsiktige økonomiske betraktninger, og med miljøkrav og tekniske mulighetene som bakteppe og delvis premissgiver. Teknologien som kan gi tryggere transport i form av automatikk og styringsmuligheter, utvikles og tas i bruk i bilene - først de dyre, deretter i de billigere versjonene.
Bakgrunn:
På 1960-, 70- og dels 80-tallet hadde transportplanleggerne klokkertro på langsiktig planlegging og styring, og at teknologien ville sikre økt kapasitet, mer automatikk og sikrere transport. Svevetog, miljøvennlige nullutslippsbiler og kjøretøyer, privatfly og enmannsrakett på ryggen skulle bli ryggraden i fremtidens persontransport. Men mot slutten av 1980-tallet og 90-tallet overtok markedskreftene mer og mer. Veier skulle bompengefinansieres, eller vise lønnsomhet ut fra økonomiske betraktninger og modeller.
Sannsynlighet:
Dette er i realiteten en videreføring av dagens utvikling. Teknikken vil gradvis øke sikkerheten i biler og transportmidler, men den individuelle frihet koblet med myndighetenes manglende vilje til å bruke offentlige midler på infrastrukturutbygging, gjør at kun de som kan betale for økt sikkerhet og automatikk, får glede av det. Vi får flere privatfinansierte veier. Kollektivtrafikken er begrenset til nærområdene rundt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noen direktetog mellom storbyene. De meste av godstransport skjer på veier og skip.
