12. mars 2020 har blitt en merkedag i norsk historie. Da varslet daværende statsminister Erna Solberg og helsemyndighetene de mest inngripende tiltakene Norge hadde sett i fredstid for å få kontroll på koronaviruset.
Tre år seinere mener assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad at situasjonen er under kontroll.
– Vi er i en rolig fase av pandemien akkurat nå, og har vært det i en god stund. Situasjonen i Norge og Europa er nå stabil, selv om det fortsatt er en del innleggelser med luftveisinfeksjoner. Samlet sett er det like mange innlagte med luftveisinfeksjoner i mars 2023 som det pleier å være i et normalår.
Kommer tilbake
Fagdirektør Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet tror vi vil se flere årlige bølger av viruset framover.
– Vi kommer til å se to, tre og kanskje fire bølger av covid-19 per år de nærmeste årene. Disse vil antakelig bli stadig mindre, og vekke stadig mindre oppmerksomhet og interesse, sier Aavitsland til NTB.
Også nåværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) er forberedt på flere bølger.
– Jeg er glad for at hverdagslivene våre i stor grad er tilbake til normalen. Samtidig er vi forberedt på nye bølger av koronaviruset og om situasjonen skulle endre seg. Vi har en gjeldende strategi for håndtering som vi følger opp, og justerer ved behov, sier hun til NTB.
Stor grad av befolkningsimmunitet
Faktisk.no: Hvorfor har Norge vaksiner mot apekopper på lager?
At vi nå har en stabil og rolig situasjon, tror Nakstad skyldes særlig én faktor:
– Vi har oppnådd stor grad av befolkningsimmunitet etter vaksinasjon og gjennomgått sykdom. Jeg tror befolkningsimmuniteten vil styrke seg ytterligere i 2023 rundt om i Norge og hele verden. Det fører til at vi vil se stadig færre bølger av innleggelser, selv om vi vil kunne se noen bølger av smitte lokalt og internasjonalt.
Også Aavitsland påpeker at nesten alle landets innbyggere nå har vært smittet av koronaviruset, noe som gir god immunitet.
– Beskyttelsen mot å bli smittet taper seg betydelig i løpet av et halvt år etter smitte eller vaksinasjon. Nesten alle som smittes nå framover, vil være smittet for andre eller tredje gang. Vi kan fortsatt bli ordentlig syke, men risikoen for å bli så syk at man må på sykehus minker, forklarer han.
Koronarelaterte dødsfall hver uke
I Norge er det nå i underkant av 150 korona-innleggelser per uke. Omtrent halvparten er innlagt på grunn av korona, mens resten er innlagt med annen sykdom og har korona i tillegg.
Nakstad forklarer at Helsedirektoratet fra mars ikke har nøyaktige uketall på hvor mange som dør med koronaviruset, men anslår at det er et titalls koronarelaterte dødsfall hver uke. Han presiserer likevel at en stadig mindre andel smittede blir alvorlig syke.
Til sammen er det registrert 5.230 koronadødsfall i Dødsregisteret siden pandemien kom til Norge for tre år siden.
– Vi ser tegn til at dødeligheten i befolkningen akkurat nå trolig er lavere enn før pandemien. Det tyder på at det ikke er noen voldsom smitteøkning for øyeblikket, og det er selvsagt et godt tegn, sier Nakstad.
De offisielle smittetallene er også lavere enn på lenge, noe Nakstad mener skyldes at få tester seg.
– Det er bare de som oppsøker helsehjelp, skal legges inn på sykehus eller er i målgruppen for tablettbehandling, som anbefales å ta en test. Det gjør at det er vanskelig å gi et nøyaktig anslag på hvor mange som rammes av koronaviruset for tiden, selv om vi har kontroll på innleggelsestallene.
Ny sykdom
Jakter på koronaviruset hos hjort, bjørn, elg og ulv
Koronaviruset vil alltid være her, mener Aavitsland, men påpeker på lik linje med Nakstad at viruset nå i liten grad er farlig for befolkningen.
– Vi har fått en ny sykdom. Den vil alltid, uansett vaksinasjon, kunne være farlig for de eldste og skrøpeligste, for eksempel på sykehjem. Med dagens vaksiner kan vi ikke beskytte dem fullstendig. Så koronaviruset vil, slik influensa er i dag, bli en nokså vanlig dødsårsak for de eldste og skrøpeligste.
Fagdirektøren mener det er en ørliten risiko for at viruset endrer seg radikalt, i negativ forstand.
– Det er selvfølgelig en bitte liten risiko for at viruset endrer seg radikalt og blir enda mer smittsomt og gir enda alvorligere sykdom. Det vil da ligne mer på en ny pandemi.
Viruset muterer fremdeles
Selv om situasjonen rundt koronaviruset er under kontroll i Norge for øyeblikket, mener Nakstad at det finnes usikkerhetsmomenter.
– Den store usikkerheten er fortsatt knyttet til om vi får nye virusvarianter som endrer spillereglene, eller om den befolkningsimmuniteten som er i ferd med å styrke seg, fortsetter å styrke seg gjennom året og i 2024.
Selv om koronaviruset fremdeles muterer, er Nakstad positiv til framtiden.
– Viruset muterer hele tiden, og har gjennom hele omikron-fasen endret seg mye. Likevel har andelen med alvorlig sykdom blitt stadig lavere, og det er et godt signal, fastslår han.
Bedre rustet enn tidligere
Sverige: Langt høyere dødelighet blant menn under pandemien
Mange mener at Norge var for dårlig forberedt på en pandemi, og at landet kom bakpå i håndteringen. Det tror Nakstad har endret seg.
– Jeg tror vi har lært mye om hvordan vi kan leve med et pandemivirus over tid, uten at det påvirker oss for mye i hverdagen og uten at helsetjenesten kollapser. Særlig etter at vaksinasjonsprogrammet ble gjennomført, har vi vært flinke i Norge til å leve relativt normalt.
Likevel understreker han alvoret og faren for at et nytt virus kan føre til epidemier og pandemier også i framtiden.
– Har gitt oss nyttige erfaringer
– Pandemien har gitt nyttige erfaringer og tatt vaksineforskning mange skritt i riktig retning. Samtidig er usikkerheten knyttet til infeksjonssykdommer som kan spres fra dyr til mennesker, såkalte zoonoser, like høy som før, understreker Nakstad.
Han tror også at vi er avhengig av at lærdommen og erfaringene fra koronapandemien videreføres, sånn at samfunnet ikke glemmer alt før neste epidemi eller pandemi.
– Lærdommen vi har fått, har også stor overføringsverdi til annen type krisehåndtering, og det er det også viktig å huske på.
Helseminister Kjerkol mener også at det er viktig at vi tar lærdom av pandemien, slik at vi er godt rustet i framtiden.
– Beredskap er en viktig del av regjeringens arbeid, og vi følger det opp både i Folkehelsemeldingen som legges fram 31. mars og i Helseberedskapsmeldingen som vil bli presentert til høsten, sier hun.
Nye korona-studier: Tenåringers hjerner er blitt eldre av lockdown
