Det viser en undersøkelse gjort av InFact for avisa Nordlys. Aller størst oppslutning om jernbaneutbyggingen er det i Troms. 83 prosent av respondentene her ønsker tog. Også i Nordland og Finnmark er oppslutningen høy og på henholdsvis 72,7 og 71,1 prosent.
På spørsmål om hvor langt nord de ønsker at banen skal gå, svarer 40 prosent Kirkenes, 26 prosent Tromsø, 13 prosent Alta og 6 prosent Narvik. Resten vet ikke, skriver Nordlys.
1. juli la Jernbanedirektoratet fram en kostnadsutredning om mulig jernbaneutbygging fra Fauske til Tromsø. Utredningen er en fortsettelse av tidligere utredninger fra 1992 og 2011.
I kostnadsanslaget står det at banen vil koste mellom 113 og 120 milliarder kroner. Banen vil ifølge beregningene ikke være samfunnsøkonomisk lønnsom, med et netto tap på mellom 46 og 109 milliarder kroner. Flere har vært kritiske til utredningen, som har høringsfrist 1. oktober.
Kommentator i Nordlys Tone Angell Jensen beskriver at Tromsøs ordfører Kristin Røymo (Ap) gikk langt i å antyde at noen har behov for å begrave ideen om Nord-Norgebanen for godt. «Det er slett ikke konspiratorisk å tro det. Da den forrige rapporten om Nord-Norgebanen kom i 2011, var prisen for jernbane Fauske – Tromsø 60 milliarder. På åtte år er kostnadene nå doblet. Det forklarer Jernbanedirektoratet, som har laget utredningen, med nye og strengere krav til tunnelsikring», skriver Jensen i en kommentar.
Svenskene bygger til en femtedel av prisen
Hun viser til at det skal bygges jernbane mellom Umeå og Luleå i Sverige, til en ventet kostnad av 26 milliarder kroner for 270 kilometer jernbane. Den norske strekningen på 375 kilometer, altså knapt 40 prosent lengre enn i Sverige, har kostnader som ligger mellom fire og fem ganger så høyt som i nabolandet – ifølge Jernbaneverkets beregninger.
Kommentatoren konkluderer med at Jernbaneverket trenger å bli utsatt for konkurranse.
Utredningen blir også kritisert for at det ikke er sammenheng mellom forventet vekst i eksport av sjømat, og andel av denne som fraktes med tog hvis det bygges en bane.
Færre ulykker og lavere klimagassutslipp
«En Nord-Norgebane vil gi positive virkninger for samfunnet i form av innsparte transport- og logistikkostnader for gods og overført persontrafikk fra privatbil. Andre positive virkninger for samfunnet er blant annet reduserte CO2-utslipp og færre trafikkulykker», skriver Jernbaneverket i sin oppsummering av rapporten.
Rundt halvparten av strekningen skal gå i tunnel, avhengig av hvilken modell man velger.
Professor Kjell Arne Røvik i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT) mener at oppslutningen om jernbaneutbyggingen begynner å ligne et folkekrav.
– Det er meget interessante data, som trolig også kan få politisk betydning, sier Røvik til Nordlys.
InFact har i undersøkelsen spurt 1.824 respondenter fordelt på Norges tre nordligste fylker.
