I disse dager er det de færreste som har større behov for gode nyheter enn det norske sjøforsvaret.
«Et lyspunkt i en krevende periode», ble det beskrevet som på Forsvarets egne nettsider da kontreadmiral Bjørge Aase på vegne av Forsvarsmateriell og Forsvaret endelig kunne overta det nye logistikkfartøyet KNM «Maud» - riktignok to år og to måneder på overtid.
Det skjedde fredag 16. november i Sør-Korea, tre dager etter at KNM «Helge Ingstad» sank etter å ha kollidert med tankskipet «Sola TS» uka før.
– Dette er en stor og historisk dag for Sjøforsvaret og hele det maritime Norge. Det er ikke hver dag vi overtar et nytt fartøy, sa stabssjef i Sjøforsvaret, flaggkommandør Øystein Wemberg på seremonien.
KNM Maud er nesten 50 meter lenger og har fem ganger så stor tonnasje som fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, og er det største skipet Sjøforsvaret noen gang har hatt.
- Foreløpig rapport: Havarikommisjonen har gjort tre funn som kaster lys over ulykken
Sommer ble til senhøst
I Forsvarets artikkel vies det null oppmerksomhet til at det nok en gang har oppstått en forsinkelse:
Etter kontrakten med det koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engeneering (DSME) skulle fartøyet vært levert 30. september 2016.
Da forsinkelsen i fjor høst nærmet seg ett år, gikk Forsvarsdepartementet ut med meldinga «Ny leveringsdato for KNM Maud», der det ble opplyst at skipet i stedet skulle overtas 30. april 2018.
Heller ikke denne tidsplanen holdt. Det så positivt ut en stund etter jomfruferden like før jul, men under en av de større testseilasene før overlevering, skal hovedmaskineriet ha blitt skadet, ifølge Forsvaret.
Da ble det sagt at skipet skulle leveres i sommer og seile hjem til Norge i løpet av høsten. I stedet var det altså først nå i november at KNM «Maud» endelig fikk norsk flagg.
Nå er planen at det skal seiles hjem i løpet av første kvartal 2019 og bli operativt i løpet av 2020.
Et verft i krise
Siden byggestart i mai 2015 har det kommet mange negative meldinger fra DSME. Blant annet skal prosjektet indirekte ha blitt rammet av to branner på verftet, som ligger på øya Geoje, en times biltur sør for Busan, i 2015.
- Sommeren 2016 var det klart at prosjektet var flere måneder på etterskudd. Da fikk Stortinget beskjed om at fartøyet skulle bli levert tidlig i 2017.
- Da vi kom til januar 2017, var skipet blitt ytterligere rundt ni måneder forsinket. Da ble leveransen estimert til å finne sted «medio høsten 2017».
- I slutten av juni i fjor skrev Teknisk Ukeblad en ny sak om prosjektet. Da var budskapet fra Forsvarsmateriell at leveransen ville skje «i løpet av året».
.png){kind=logo}
Da Forsvarsdepartementet la fram den nye tidsplanen i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sør-koreanske regjeringen bidro med flere redningspakker.
Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. FLO startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009. DSME vant anbudskonkurransen i 2013.
- Full krise i januar 2017: Milliardgjeld og to dødsbranner på Forsvarets koreanske verft
Berømmer prosjektledelsen
KNM «Maud» skal bidra til at Marinen og Natos flåtestyrker kan operere over lang tid både i hjemlige og internasjonale farvann.
Sjøforsvaret beskriver oppdraget slik: Å gi kampsystemene økt tilgjengelighet og utholdenhet gjennom å utføre logistikkoperasjoner der fartøyene befinner seg. Det handler for eksempel om drivstoff, reservedeler, ammunisjon og sanitet. Skipet er konstruert for såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), altså etterforsyning på åpent hav under fart. Det har hangarkapasitet til to NH90 kystvakt/fregatt-helikoptre, og kan fungere som kommandofartøy.
– KNM «Maud» har en attraktiv logistikk-kapasitet, som også er etterspurt i Nato, så det vil bli lagt merke til at Norge nå har anskaffet et slikt viktig fartøy som også kan brukes i alliansen eller i andre internasjonale operasjoner, uttaler Wemberg i Forsvarets artikkel.
Han berømmer prosjektledelsen i Forsvarsmateriell (FMA) for svært godt arbeid, og han understreker at Sjøforsvaret er stolte av FMA og DSME-verftet i Korea som har fremskaffet denne formidable ressursen til Sjøforsvaret.
– En dyktig prosjektledelse på begge sider har betydd mye i denne prosessen. Det har i tillegg gjort at vi har fått et skip som passer våre behov og brukermønstre, utformet i samarbeid med besetningen som har fulgt prosessen tett. Spesielt innen det skipstekniske, hvor brukerne selv har fått muligheten til å være tett på gjennom jevnlige besøk på verftet, sier han.
- Mer om «Helge Ingstad»: Fregatten sank med noen av verdens beste maritime våpen om bord
