Covid-19 kom på det absolutt verste tidspunktet for jernbanesektoren. Etter åtte år med jevn vekst, og en forventet økning i passasjerkilometer på 35 prosent fram mot 2032, ville norske jernbaneaktører investere i høyere frekvens og nye, bedre tjenester. Jernbanereformen var i gang, kjørestrekninger var lagt ut på anbud. NSB var blitt til VY og nye aktører som Go Ahead og SJ kom inn. Miljøbevisste reisende gav passasjerrekord for toget.
Så kom koronaen og bremset alt. I første halvår av 2020 rapporterte togoperatører i Norge et samlet omsetningsfall på 2,5 milliarder kroner. Heldigvis erstatter staten 85 prosent av tapte inntekter ut juni 2021. Gjennom statsbudsjettet for 2021 satser regjeringen nå offensivt og klimavennlig ved å øke bevilgningene til jernbane med 20 prosent. Det betyr 5 milliarder kroner ekstra til investeringer i en ny tog-standard. Investeringene må brukes til å få folk tilbake på toget etter pandemien. Passasjerenes behov må være styrende for nye investeringer.
1. Økt kapasitet
For å få folk tilbake må togene gå ofte og presis. Derfor må vi investere i kapasitet. Det digitale signalsystemet ERTMS som nå skal ombord i alle tog som ruller i Norge vil gjøre togene mer punktlige. Det betyr færre forsinkelser, bedre planlegging av vedlikehold og reparasjon, samt internett og Wifi på toget.
Totalt skal 4200 km jernbane digitaliseres innen 2034. Installeringen bør fremskyndes slik at vi raskere kan få en mer presis jernbane med høyere kapasitet. I tillegg til å få mer ut av de togene vi har, må vi skaffe nye, deriblant flere nattog og bedre kapasitet på sovevogner, som har økende etterspørsel.
Norge trenger opp mot 500 nye tog innen 2050. Da er det viktig at investeringer ikke forsinkes. Staten må allokere penger slik at disse investeringene sikres i riktig tempo. En modernisering av togflåten vil gjøre reisen mer komfortabel og bør være en prioritering.
2. Knytte Norge til Europa
Skal vi nå klimamål må vi sikre høyhastighetstog til Sverige og ut i Europa. Oslo-Stockholm tar i dag 5-6 timer med tog. Normalt går det 1,4 millioner flyreiser årlig mellom byene. Prosjektet Oslo-Stockholm 2:55 vil koble byene på under tre timer og innebærer bygging av en 65 kilometer forbindelse over grensen Arvika – Oslo.
Norge og Sverige må samarbeide for å realisere prosjektet, det er positivt at samferdelsministeren nå åpner for mulig utredning. Alstom er engasjert i Stockholm 2:55 og ønsker å støtte. Her har Staten en oppgave og bør invitere private aktører inn for å finansiere og utvikle banen.
Prosjektet «8-millioners-byen» som ble avsluttet i 2014, vurderte togforbindelsen Oslo-Gøteborg-Malmø-København. Sluttrapporten anbefalte offentlig og privat samarbeid (OPS) som alternativ til å finansiere høyhastighetsforbindelsen.
OPS kombinert med konsesjon og eventuelt brukerbetaling bør utredes som finansieringsalternativer for å knytte Norge til Sverige og Europa. Vi mener at erfaringen med OPS viser at det gir større engasjement fra industri, publikum og politikere, mer effektiv produksjon, høyere budsjettpresisjon, raskere gjennomføring og klarere prioritert enn statlig finansiering alene.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
3. Utslippsfri reise
Skal vi få passasjerene tilbake på toget må reisen være miljøvennlig. Jernbanedirektoratet vurderer hvordan de 38 prosentene av banenettet på 4200 km som nå går på diesel kan bli utslippsfrie. Det gjelder blant annet Rørosbanen og deler av Nordlandsbanen. Direktoratet har vurdert hydrogen opp mot batteri i kombinasjon med elektrifisering og har foreløpig landet på batteri. Endelig valg av teknologi tas i 2025.
Ettersom som Norge har besluttet en offensiv hydrogenstrategi, og myndighetene har et uttalt ønske om å utvikle hydrogen til en ny industriell grunnstein, vil det være overraskende om ikke Jernbanedirektoratet også tester hydrogen som den andre teknologien i sin studie. Ellers risikerer Norge å miste muligheten for å teste hydrogen i jernbane.
Det ville være synd om direktoratet tidlig låste seg til en bestemt teknologi tidlig uten å prøve en annen og uten å utnytte erfaringer fra flere Europeiske land, blant annet Tyskland, Østerrike og Italia som nå velger hydrogen som drivstoff for tog.
Etter Covid-19 står jernbanen ved en korsvei. Ved å investere offensivt i økt kapasitet, raskere bane til Europa og avkarbonisering av hele jernbanenettet får vi muligheten til å gjøre tog til den miljøvennlige og foretrukne reisemåte for nordmenn. Den sjansen må vi benytte!
.jpg)
Avsporingen på Raumabanen: Tog kjørte inn i sporsperre
