Den medisinske utviklingen har skutt fart under pandemien. På rekordtid har forskere og legemiddelselskaper utviklet nye vaksiner, testmetoder og verktøy for å spore virusets utvikling nærmest i sanntid.
Det handler i stor grad ikke bare om forskningen, men også om forskningen bak forskningen: instrumentene, analyseverktøyene, programvaren og forbruksmateriellet som forskere og laboratorier er avhengige av hver dag.
Pandemien har minnet oss om hvor viktige fagområdene biovitenskap og diagnostikk er for å løse fremtidens helseutfordringer. Her er tre områder som har fått større betydning under pandemien, og teknologien som gjør det mulig:
Mer oppmerksomhet om T-celler
Siden starten av pandemien har fokuset vært på antistoffer, samt på verktøyene som brukes for å overvåke effektiviteten av en vaksine og for å hjelpe til med å forstå sannsynligheten for at individer blir beskyttet mot re-infeksjon eller alvorlig sykdom. Men T-celler har vist seg å spille en større rolle når det kommer til infeksjon med og vaksinasjon mot covid-19 enn man først trodde. T-celler blir nå i økende grad sett på som en mer pålitelig indikator på immunitet enn antistoffer, siden disse er mer motstandsdyktige mot mutasjoner og gir en mer langvarig indikasjon på immunitet.
I løpet av 2022 kommer vi til å lære enda mer om T-cellenes rolle i immunitet mot infeksjoner. Flere diagnostiske verktøy vil bli utviklet, og tilgangen til forenklede teknologier gjør at T-celler vil bli brukt enda mer i vaksineutvikling og for å forstå immunitet i et bredere spekter av infeksjonssykdommer.
Mer avansert teknologi for å måle antistoffnivåer
Covid-19 har også gjort spørsmålet om hvordan man måler antistoffnivåer høyaktuelt blant helsepersonell og forskere. Men fremfor alt i befolkningen, som ønsker å se raske og enkle løsninger.
Dette har satt fart i utviklingen av tester som kan vurdere vaksineeffektivitet og immunitet, uten å trenge komplekse laboratoriefasiliteter, store ressurser og komplisert utstyr. Et eksempel er utviklingen av surrogatvirusnøytraliseringstester som kan påvise nøytraliserende antistoffer mot spike-proteinet i SARS-CoV-2. Denne typen målinger vil føre til betydelige fremskritt i fremtidig testing av infeksjonssykdommer og pandemier.
Mer presise medisiner
Utviklingen av presisjonsmedisin har gått raskt i løpet av 2000-tallet. For eksempel kan celleterapimodaliteter i økende grad gi individualisert behandling for sjeldne sykdommer. Viktige drivkrefter for å lykkes i dette er neste generasjons kunstig intelligens og analytiske datahåndteringsløsninger, som er forutsetninger for enklere automatisering, økt forutsigbarhet og bedre forskningsbeslutninger.
For å skape morgendagens innovative medisiner og behandlinger er det helt avgjørende at innovasjonssatsinger innen biovitenskapelig teknologi leverer de verktøyene, metodene, applikasjonene og tjenestene som kreves. Det gjelder for eksempel vektordesign av genterapimedisin, karakterisering og kompatibel produksjons- og kvalitetssikret arbeidsflyt. Utviklingen og fremgangen innen biovitenskap og diagnostikk går raskt, både i Norge og internasjonalt. Det blir spennende å se hva mer 2022 har å by på.
Dette innlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2/2022
Tre år med korona: Nye bølger i vente, men færre alvorlig syke
