Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Den store fordelen for prosjekter som når opp, er at de løftes frem i køen og sikres en raskere behandling hos myndighetene. I tillegg kan dette åpne for EU-finansiering, om det er behov for dette.
Tre norske er med
Tre norske er på listen over prosjekter av spesiell interesse. Det er det planlagte hydrogenrøret mellom Norge og Tyskland, der norske Equinor sammen med tyske RWE er partnere. Prosjektet er fortsatt på planleggingsstadiet. Her skal norsk gass bli til blått hydrogen.
I tillegg til dette er det to prosjekter under planlegging, som handler om transport og lagring av CO₂ der blant annet norsk sokkel er tiltenkt rollen som lagringsplass for CO₂.
Det første gjelder planer om transportløsninger for CO₂ mellom Norge, Tyskland, Nederland, Belgia, Polen og Sverige.
Tord Lien om gassrør til Barentshavet: Gambling med skattepenger
I det andre prosjektet deltar Norge, Nederland, Danmark og Storbritannia. Det omfatter både utredning av transport og lagring av CO₂. Dette prosjektet kalles Smeheia. Equinor er operatør.
Du kan finne alle EU-prosjektene her.
Hvert annet år legger Kommisjonen frem et forslag til oppdatert liste over slike prosjekter. Tirsdag presenterte de denne sammen med tiltak for å gjøre det lettere å oppgradere eller bygge ut energinettverk.
Hydrogen og CO₂ nye prosjekt
Dette er første gang at EU-listen over slike prioriterte prosjekter omfatter rør for hydrogen og elektrolyseprosjekter for å lage grønt hydrogen.
Hele 12 prosjekter handler om transport og lagring av CO₂. To av disse er i Danmark, som har tatt en ledende rolle i utviklingen av fangst, bruk og lagring av CO₂ (CCUS) i EU.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
Det er to grupper av prosjekter. Det som kalles prosjekter av felles interesse (Projects of Common Interest) som skal bidra til at EU når sine klimamål.
I tillegg er det en kategori kalt prosjekter til gjensidig interesse (Projects of Mutual Interest). De omfatter EU og tilgrensende land. På listen finnes prosjekter både på Balkan og Nord-Afrika. Felles for disse prosjektene er at de også skal bidra til at EU når sine klimamål.
Dyrt å ruste opp strømnettet
Tiltak for opprustning av strømnettet utgjør mer en halvparten av de vel 160 prosjektene som er på listen. EU-landene står overfor betydelige utfordringer. Hele 40 prosent av strømnettet i EU er mer enn 40 år gammelt og trenger sårt modernisering. Kommisjonen anslår at det frem til 2030 er behov for å investere 583 milliarder euro i oppgradering av strømnettet, ifølge pressemeldingen.
En oppdatering av strømnettet og mulighet for å lagre energi, er viktig for utbygging av mer fornybar energi. EUs energibyrå Acer har vist til dette i en rapport de nylig la frem.
Britene lager egen karbontoll – Norge sitter på gjerdet
Bra start, ikke nok
Wind Europe, som organiserer vindkraftindustrien, skriver i en kommentar at forsinket tilknytning til nettet nå er hovedårsaken til hindringer for en videre ekspansjon av vindkraft. Noe som er avgjørende for at EU skal nå sine fornybarmål. De er fornøyde med at EU tar tak i problemet, men mener det må skje raskere. Planen mangler også detaljer om hvordan medlemslandene skal reservere kapasitet i nettet for viktige null-utslippsteknologier, heter det i en pressemelding.
Forslaget på de 166 prioriterte prosjektene er nå sendt til Rådet (medlemslandene) og til Europaparlamentet. De har to måneder på seg til å si ja eller nei til listen. Dette er en såkalt delegert lovgivning som betyr at forslaget fra Kommisjonen bare kan godtas eller forkastes, ikke endres.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
