Hvis grunderbedriften er en suksess, hvordan gå videre og eskalere i riktig retning når det gjelder gjelder salg, teknologi og nye medarbeidere?
Det ble tema for debatten på grundertreffet Expert Night, arrangert av den nordiske avdelingen av Elance, en formidlingsportal for frilansere og arbeidsgivere på nett.
I panelet var grunderne bak blant annet Wimp og Biip.no.
Ikke glem kjerneproduktet
En av grunderne av nettsamfunnet Biip.no, Erling Løken Andersen, sier at de satte for ambisiøse mål da de skulle oppnå vekst.
– Vi startet med å lage for mange nye funksjoner i tillegg til det som var allerede en del av nettstedet. Hver gang vi kom ut med en ny oppdatering og design, brukte vi mye tid på å oppdatere hver eneste funksjon, sier Løken Andersen.
Løken Andersen sier at i praksis ville brukerne kun benytte seg av tre-fire funksjoner, og resten var derfor overflødig.
– Det lærte oss at man må fokusere på kjerneproduktet, ikke utvikle mer bare for å utvikle. Se på Facebook – veggen er deres kjerneprodukt uansett hva de gjør.
Nettstedet ble lansert i 2005, og solgt til Egmont og Mediehuset Nettavisen for mange millioner kroner i 2008. I 2012 kjøpte Løken Andersen det tilbake.
I dag har de 555.000 registrerte brukere med gjennomsnittsalder 15-19 år.
Les også: Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Overbevis pengene
Per Einar Dybvik var i Telenor med på å utvikle forløperen til nettleseren Opera, og var mange år senere ansvarlig for oppstarten av Wimp. Han er enig med Løken Andersen.
– Det er alltid fristende å utvikle ny funksjonalitet, men viktig å huske på dine nøkkelprioriteringer når du skal planlegge videre vekst. Ny funksjonalitet er ikke alltid det viktigste. Tekniske problemer er ofte det minste problemet når man skal skalere bedriften, sier Dybvik.
Han sier at før de i Aspiro satte i gang med Wimp jobbet de med å levere mobile innholdsløsninger for teleoperatører og andre bedrifter.
– Vi solgte kildekoden til hele Wimp-plattformen til et amerikansk selskap før vi selv lanserte i Norge. Det var en stor kontrakt som viste eierne våre at vi kunne tjene penger. Vi ønsket hele tiden å overtale eierne om at vi hadde potensial og vise at vi er et godt team som kunne levere. Rett øyeblikk kom, og vi ble enige med med styret å lansere Wimp.
Les også: Nordmenn er reddest i Norden for å mislykkes som gründere
700.000 husstander
Dybvik sier at hovedmålet ikke var å bli en norsk konkurrent til Spotify.
– Vi hadde lenge drømt om streaming. Den teknologiske utviklingen og at konkurrenter som Spotify kom på banen var viktig motivasjon for å satse i dette markedet.
I 2011 ble det inngått en avtale med Canal Digital. TV-distributøren kunne tilby Wimp gratis til 700.000 husstander. Avtalen var av stor betydning for Wimps videre vekst.
– Avtalen med Canal Digital var viktig for oss for å få en posisjon i Norge. Mens for dem var det viktig å investere i ekstra service. Som markedsleder i TV-markedet med en stor kundemasse var det viktig for Canal Digital å beholde de kundene de allerede hadde.
Les også: Slik får du penger til din idé
Behold bedriftskulturen
Lars Johan Bjørkevoll er salgsdirektør i Xeneta, et selskap som tilrettelegger for økt transparens innenfor sjøfrakt, gjennom å la kjøpere av frakt sammenligne sine priser i 12.000 havnekombinasjoner globalt.
Bjørkevoll var med på å bygge opp salgsavdelingen i Mediaplanet, et selskap som kobler lesere og annonsører via temaaviser. Han tok selskapet fra noen millioner i omsetning til 60 millioner på to år, og ble ansvarlig for satsinger i Norden og internasjonalt.
Bjørkevoll sier at for å kunne etablere seg i nye land og oppnå mer vekst er det helt avgjørende å beholde den interne bedriftskulturen.
Mediaplanets avdelinger er etablert på tre kontinenter og i 15 land. Til tider har de vokst så raskt at de kunne ansette opptil 20 mennesker på en uke i hvert land.
– Da vi åpnet nye kontorer i utlandet valgte vi alltid å sende ikke bare én person fra oss, men to. De to hadde kulturen med seg, og det var enklere for dem å overføre den videre til nyansatte.
Bjørkevoll sier at de på et tidspunkt sluttet å rekruttere personer med mye erfaring, men rekrutterer heller personer rett fra skolebenken.
– Folk som har mye erfaring fra før av har allerede vent seg til en annen bedriftskultur enn vår. Det tar tid å få dem til omstille seg. Vi foretrekker å rekruttere nyutdannede og lære dem opp helt fra scratch.
Les også: Måtte til Kroatia for å ansette ingeniører
Eskaler eller dø ut
Sammen med skistjernen Jon Olsson og medgrunder Erling Magnus Solheim har Truls Brataas starten bedriften Douchebags. Produktene deres selges nå i 20 land og over 400 butikker over hele verden.
Brataas er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har også gått på Entreprenørskolen. Han sier at for deres bedrift var det enten eskalere eller dø ut.
– Å nå ut til mange nye markeder utover Norges grenser var en grunnleggende del av vår forretningsmodel helt fra starten av. Vi visste at hvis vi ikke oppnådde vekst, så ville vi dø ut, sier Brataas.
Helt i oppstarten tok de skibaggen til ISPO, verdens største sportsmesse i Munchen, og vant pris for beste design.
– Å ble lagt merke til på sportsmessen ga oss stor anerkjennelse og satte i gang salg over hele verden.
Brataas sier at de brukte over 400 skikjørere, snowboardere, surfere og andre relevante personer som rådgivere for å lage best mulig skibag. Det skapte fellesskapsfølelse.
– Det bidro at vi hadde mange ambassadører over hele verden som bidro til produktet og at det lyktes. Bruk kunder som salgspersoner, anbefaler han.
Les også: Her kan du hyre programmerere for 50 kroner timen
ExpertNight
Eskalering er en utfordring for mange grundere og generelt alle bedrifter, mener Steffen Hedebrandt, country manager for Elance og arrangør av paneldebatten.
– Derfor satte vi sammen et sterkt og erfarent panel som forhåpentlig gjorde deltakerne klokere på hvordan de kan lykkes med å utvikle deres bedrift, sier Hedebrandt.
Han sier at de arrangerer ExpertNight flere ganger i året og håper at det kan være et sted hvor folk møtes og deler kunnskap om startups.
Les også:
Ikke gjør dette når du innkaller til møter
Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt
