Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til tre vindkraftverk i Hedmark som skal gi en årlig produksjon på 1,2 TWh per år. Det tilsvarer rundt én prosent av den samlede norske årlige kraftproduksjonen.
Det er Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Raskiftet vindkraftverk i kommunene Trysil og Åmot, og Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk i Nord-Odal kommune som har fått konsesjonene (se faktaboks).
NVE gir også konsesjon for kraftlinjene som er nødvendig for å knytte vindmøllene til nettet.
– Dette er et viktig bidrag til å oppfylle det politiske ønsket om økt fornybar kraftproduksjon, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE sier til Teknisk Ukeblad.
Les også: Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
Første på indre Østlandet
Ved juletider ga NVE konsesjon til vindkraftverk i Marker kommune inn mot svenskegrensen i Østfold, men dette er første gang NVE gir konsesjon til vindkraftverk på det indre Østlandet.
Flatby sier direktoratet legger vekt på å gi konsesjoner der det er god vind og der prosjektene kan være så gode at de kan være med å konkurrere i elsertifikatmarkedet.
Dette gjelder også for prosjektene som nå har fått konsesjon.
– Vinden i området er god og stabil. Med stabil vind får man mer energi ut av prosjektene. Det er lite ekstremvind og turbulens i området, og da kan man bruke vindmøller med noe større blader, som gir gode produksjonsforhold, sier Flatby.
Les også: Naturvernforbundet vil nekte forsinkede vindkraft-utbyggere sertifikater
– Konkurransedyktig
– Vil vinden være så god at disse prosjektene er enda mer lønnsomme enn prosjektene som har fått endelig konsesjon av OED på Fosen og i Snillfjord i Trøndelag?
– Det er litt avhengig av teknologien som blir brukt. Disse prosjektene har relativt moderate nettkostnader, og spesielt Kvitvola og Raskiftet har gode vindforhold. Det gjør at vi mener de er gode prosjekter som kan konkurrere i elsertifikatmarkedet, sier Flatby.
Det har vært stor motstand mot prosjektene fra hytteeierne i området.
– Vindkraft har ganske betydelige visuelle virkninger, og mange mener dette er negativt, sier Flatby.
Les også: Vindkraftutbyggerne straffes selv når Statnett har skylda for forsinkelser
Omstridte prosjekter
Alle vindkraftverkene vil nemlig ifølge NVE medføre vesentlige virkninger for landskap og friluftsliv. Kvitvola/Gråhøgda og Raskiftet vil dessuten ha negative virkninger for hyttenæringen og Forsvaret.
Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk kan påvirke et viktig område med gammel skog. Med avbøtende tiltak og gjennom at det blir tatt tilstrekkelig hensyn ved bygging av anleggene mener NVE likevel at disse virkningene ikke er så store at søknadene bør få avslag.
Vindkraftverkene vil nemlig ifølge NVE gi positive virkninger knyttet til økonomi og næringsutvikling i flere kommuner i Hedmark.
Ankes til OED
Direktoratet har satt en rekke vilkår til konsesjonene, blant annet vilkår om maksimalt støynivå, avbøtende tiltak for friluftsliv og utarbeiding av miljø-, transport og anleggsplan.
Men det er likevel svært usannsynlig at prosjektene ikke blir påklaget slik at Olje- og energidepartementet må ta den endelige avgjørelsen. Det er også Flatby forberedt på.
– Vi blir ikke overasket om det kommer klager, det har også vært svært vanlig for andre vindkraftprosjekter, enten svaret har vært ja eller nei, sier han.
Les også:
Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin
