– Hyttas uttrykk er rent og skarpskåret, med en hovedfløy som ligger naturlig i terrenget og forgrenes i to deler, sier arkitekt Anders Tjønneland i Reiulf Ramstad Arkitekter.
Igloo
Hovedinngangen i underetasjen følger «igloo-prinsippet», ved at inngangen ligger lavere enn gulvet, og dermed fungerer som en kuldefelle.
Når det gjelder materialer har man valgt malmfuru innvendig og utvendig, til både vegger og tak.
I motsetning til utallige andre hytter i Norge blir ikke denne hytta på Geilo beiset, men bare behandlet med jernvitriol for at treverket skal få en gråaktig patina.
Nytt modulhus: – Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
Ukjent energibehov
Medregnet den lille gjestehytta får hytta et boareal på 130 m2. Hytta får forøvrig varmepumpe og vinduer med tre-lags glass.
– Har du regnet ut hyttas beregnede netto energibehov i kWh/m2/år?
– Dette er jo en fritidsbolig som vil være i bruk et begrenset antall dager i året. Vi har brukt svært energieffektive løsninger. Glassene har for eksempel en U-verdi på 0,6 W/m2K, og vi vet at energibehovet vil være moderat, uten at vi har foretatt en detaljert beregning, sier Tjønneland om hytta som skal stå ferdig sommeren 2013.
Statlige krav ikke nok
I dag er det ikke mulig å breeame fritidsboliger. Breeam er en metode for å klassifisere bærekraftige bygg, og Nytt miljømerke lanseres i Norge .
Sverre Tiltnes, daglig leder i Norway Green Building Council, mener det er selvsagt at hytter bør breeames.
– Vi har gjort en prinsippbeslutning om å tilby Breeam til alle typer bygg og bygd miljø. Men det vil ta tid å dekke hyttemarkedet, da pågangen etter Breeam-løsninger for bygningsforvaltning, planlegging og boligblokker allerede er etterspurt.
Tiltnes mener at en Breeam-sertifisert hytte må utnytte dagens teknologi og muligheter for helhetsvurdering, og at løsningene må vurderes over byggets levetid.
– Det er hyggelig om hyttebyggere kan hente inspirasjon fra dagens Breeam-Nor, sier Tiltnes.
– Er det mulig å breeame et bygg uten å tallfeste energibehovet? Eller er det likegyldig hva energibehovet er så lenge man bygger innenfor TEK 10?
– Breeam anerkjenner kun kvaliteter som går ut over myndighetenes minimumskrav, så også for energi, sier Sverre Tiltnes til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Vi bør bygge bedre enn reglene krever
Energidetaljer mindre viktig
– Bør man kunne kreve at arkitekter kan gjøre rede for det eksakte forventede energibehovet til bygg de har tegnet?
– Nei, ikke for fritidsboliger. Så lenge man følger listen med energitiltak vil man oppfylle energikravet i TEK 10. Dermed slipper man å bruke masse tid på beregninger, sier seniorforsker Sverre Bjørn Holøs, ved Sintef Byggforsk, til Teknisk Ukeblad.
Holøs henviser til at plan- og bygningsloven holder det åpent om man følger listen over energitiltak, eller sørger for at beregnet netto energibehov tilfredsstiller rammekravene.
– Selv om man beregner energirammer kan det bli store avvik mellom forventet og reellt energibehov, særlig hvis man bare gjør kontrollberegninger for å vise samsvar med TEK 10.
Holøs påpeker at i den tyske passivhustradisjonen legger man større vekt på å regne med reelle forutsetninger, blant annet lokalt klima, enn det mange har vært vant til å gjøre i Norge.
– Det er et stort poeng å beregne energibehovet hvis man vil vite hva som kommer til å stå på energimåleren og hvordan innetemperaturen vil bli, sier Holøs.
Les også: Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme
Klapp på skulderen
– TEK 10 formulerer minstekravene, altså det dårligste man har lov til å bygge. Gjør de som bygger en hytte etter TEK 10 rett i å klappe seg selv på skulderen for at de har klart å følge loven?
– Så veldig mye skulderklapp kan man vel ikke forvente for å følge gjeldende lover og forskrifter. Det er fint at noen byggherrer gjør en ekstra innsats for å redusere miljøbelastningen, for eksempel ved å velge passivhusstandard eller bedre. Samtidig representerer byggematerialene man tyr til for å redusere varmetapet også et energiforbruk og en miljøbelastning, sier Holøs.
Forskeren legger til at dersom en fritidsbolig er uoppvarmet i store deler av fyringssesongen vil «inntjeningstiden» på materialene man bruker for å spare de siste kilowattimene på oppvarming bli lang.
– Gode konstruksjonsløsninger som gir lang holdbarhet og lite vedlikehold; miljøvennlige materialvalg, og en miljøvennlig oppvarmingsløsning, er langt viktigere miljøtiltak for en fritidsbolig enn superisolerte yttervegger, sier Holøs.
Stille om kostnader
Da Teknisk Ukeblad spurte byggherre om hva hytta nevnt over koster, og hvor mange årsverk som går med i prosjektering og bygging, lød svaret at han «ikke synes totalkostnaden er noe særlig å opplyse om i forbindelse med en privat hytte».
Les også:
Denne hytta har avtagbar flåte
