Skrevet av: Arne Kjeldsen, Norske energibrukeres forening
Sommerens hete diskusjon om byggingen av ny overføringsforbindelse gjennom Hardanger, krever belysning av en rekke spørsmål. Overordnet kan vi spørre; hvordan kan vi skape prosesser hvor viktige samfunnshensyn som en forbedret forsyningssituasjon for Bergensregionen kan oppnås gjennomføres slik at de forstås og aksepteres av de aller fleste berørte parter.
Som talerør for profesjonelle norske energibrukere, vil foreningen Energibrukerne understreke at det er svært viktig med en stabil og sikker elforsyning. Testen er at det er rimelige reserver i kraftsystemet også på tidspunkt da det løpende elutaket er høyt og tilrenningen til de lokale kraftmagasinene i tiden før har vært begrenset. Økt overføringskapasitet til Bergen, er likevel åpenbart ikke den eneste måten å løse den utfordringen.
Enkelt sagt står vi overfor tre alternativer; utbygging av andre overføringsalternativer, utbygging av lokal kraftproduksjon og redusert elforbruk og lavere forbruksvekst i regionen. De tre alternativene kan kombineres.
Når Hardangertraseen av Statnett ble valgt som overføringsalternativ, gis det økonomiske og strategiske begrunnelser. Vi vet imidlertid at Statnett også er svært opptatt av å legge forholdene til rette for økt krafteksport fra Norge, noe selskapet ofte begrunner med at det norske markedet har behov for større utvekslingsmuligheter med utenlandske markeder. Det er sannsynlig at andre avveininger av økonomi og strategi kunne gi andre utbyggingsalternativer enn Hardangertraseen.
I dag er det ikke aktuelt med store nye kraftutbygginger i Bergensregionen. Det er imidlertid en omfattende kraftproduksjon i området og nye småkraftverk og utbedring av eldre produksjonsanlegg kan gi betydelige krafttilskudd i løpet av noen år.
En undervannsforbindelse gjennom Hardanger kan bety meget store ekstra investeringer. Kostnadene for overføringsnettet – også ekstrakostnadene til sjøkabel – betales i hovedsak av vanlige elforbrukere. For elforbrukerne kan en støtte til ny elutbygging fremstå som vel så god en investering som utbygging av nye overføringsforbindelser.
Redusert elforbruk er en strategi som har vært fremmet i mange år i Bergensregionen - og i landet for øvrig. Det skjer en forbruksreduksjon, men reduksjonen pr år er langt mindre enn det som bør være mulig. Det må gå an å gjøre spesielle regionale satsinger for energieffektivisering. Enova som statens selskap for energiomlegning må kunne iverksette slike programmer. Det er også mulig å få frem mer av andre energibærere enn elektrisitet i Bergen-regionen som f eks fjernvarme og dette vil styrke den fremtidige kraftbalansen.
Hardanger-saken legger imidlertid opp til at vi i fremtiden må få en langt mer åpen diskusjon om utbyggingsstrategier, utbyggingsalternativer og finansieringsordninger for utbyggingen av overføringsnett og kraftproduksjonssystem. Det foreligger mangel alternativer og de må utredes!
