Selv om vi i vesten klarer å stabilisere energiforbruket vårt, og i beste fall redusere utslippene av CO2, vil det ikke monne.
Store land som Kina og Brasil og andre land med voksende økonomi vil bidra til kraftig øking av utslippene. Det internasjonale energibyrået IEA, forventer at i løpet av 2030 vil elproduksjonen basert på ikke fornybare kilder, omtrent ha fordoblet seg, og at nesten hele økningen kommer fra kull og naturgass.
På tross av at nye fornybare energiformer, som vind og solkraft øker eksponensielt, vokser de fra et svært lavt nivå og vil bare stå for noen få prosent i denne tidsperioden. Det er få som tror fornybare energikilder vil gi et betydelig bidrag før om femti år ,og da er det kanskje allerede for sent. Virkningene av den forhøyde CO 2-konsentrasjonen vil vare i århundrer fremover.
Kanskje kjernekraft ikke er så galt likevel. Søta bror har fått kalt vann i blodet og nå er det flertall for kjernekraft over kjølen. Dessverre er ikke slike avgjørelser basert på rasjonelle kriterier. Vi har fyrt med fossile brennstoffer i århundrer og vi har vanskelig å ta inn over oss hvilken risiko økningen i utslippene medfører. Det er som å sammenlikne ild i peisen med Tsjernobyl og Hiroshima. Følelsene er sterke.
Likevel må vi unne oss å tenke rasjonelt. Antall dødsfall som skyldes radioaktiv stråling over hele verden, Tsjernobyl inklusive, er bare barnematen hvis vi sammenlikner de med dødsfall som skyldes virkningene av fossile brennstoffer. Flere titusener får livene sine kortet ned på grunn av forurensning fra kraftforsyningen. Kreft, lungesykdommer og andre lidelser er ille, men ikke like spektakulært, som en stråleskadd redningsarbeider i Tsjernobyl. Men tapte liv er en ting, verre er det med lagtidsvirkninger fra den globale oppvarmingen. Vi har ikke fasiten enda, men våre barnebarn vil få den i fullt monn, og ingen ting tyder på at den vil bli godartet.
Selvfølgelig er ikke alle problemene over. Sikker langtidslagring av avfall er en utfordring, men kan neppe sies å representere en miljøutfordring i den skala oppvarming av atmosfæren skaper. Her kan jo også Norge bidra fordi vi huser et avansert internasjonalt forskningsmiljø i Halden.
I første omgang bør vi glede oss over at svenskene ser ut til å beholde de resterende kjernekraftverkene og at finnen bygger nytt. Det vil holde elprisene nede og gi oss litt bedre samvittighet for atmosfæren når kulda setter inn. I neste omgang kan vi jo vurdere å være positive til at mange store land begynner å se på kjernekraft med nye briller. Denne gang med CO 2-filter.
Odd R. Valmot
Fagredaktør
