Det kjentes i hvert fall slik.
Blodårene hans sto isblå mot huden da han gikk ut til prosjektleder Kari.
– Vi er i trøbbel, sa han.
– Fortell meg noe jeg ikke vet, sa hun.
– Greit. Kommunen ringte nå og kunngjorde at de trekker seg fra kontrakten. Vi mister altså den største kontrakten vi noen gang har hatt, sa han.
– Det kan de ikke gjøre. Kontrakten er bindende.
– De sier at vi har misligholdt vår del av kontrakten ved at vi er en måned forsinket. Derfor mener de at de har juridisk grunnlag for å kansellere avtalen.
Hun fikk glassaktig blikk.
– Vi kan saksøke dem for kontraktsbrudd. Det vil koste penger. Det vil også gi negativ medieomtale, sa unge Carl.
– Er det noe vi ikke trenger nå, er det mer negativ medieomtale, sa hun.
De så blekt på hverandre.
– Hvorfor har vi egentlig ikke fylt stillingene etter Ohm og hans medsammensvorne?
– Det skyldes nok både ingeniørmangelen og mye dårlig omtale av selskapet, sa hun.
– Vi må få ut fingeren. Nå sørger du for at vi får fortgang i rekrutteringen, så sørger jeg for å omdirigere folk slik at vi ikke blir forsinket med de to andre store prosjektene vi har for tida, sa han.
– Jeg begynner med å hente inn to de traineene vi snakket om. I tillegg har jeg to studenter som er aktuelle for praksisopphold her, sa hun.
– Godt. Det er gratis arbeidskraft, sa han i det sekretæren kom bort til ham.
– Det er telefon til deg. Det er en journalist, hvisket hun.
