I forslaget fylkestinget i Trøndelag hadde til behandling onsdag, var det pekt ut tre områder innen drift og vedlikehold av fylkesveiene som kunne egne seg for å driftes av fylket selv. Det var bruvask, drift og vedlikehold av ulike elektriske anlegg samt rollen som veimester.
Men fylkestingsbehandlingen viste at stemningen ikke var entydig positiv til fylkesrådmannens forslag, og det var Senterpartiets 13 fylkestingspolitikere som sammen med de borgelige partiene stemte ned forslaget om at bruvask og elektro skulle tas inn som egenregidrift. At fylkeskommunen skal etablere egne veimestere for å ha hovedoppsyn med veinettet, fikk imidlertid flertall.
Det var forøvrig en hard debatt om saken i fylkestinget, som tydeliggjorde de tradisjonelle politiske skillelinjene i synet på offentlig og privat drift.
.jpg)
Rasfare stengte turistmagneten: Trollstigen får 40 millioner til strakstiltak
Vegmesteren tilbake som offentlig tjenestemann
Direktør for veier i Trøndelag fylkeskommune, Eva Solvi, sier følgende om veimesterrollen i siste utgave av Våre Veger:
– De skal være veiavdelingens vaktmestere, som holder oversikten, registerer skader og vedlikeholdsbehov, ha den daglig oppfølgingen med entreprenører som utfører oppdrag for fylkeskommunen, og endog selv gjør enkle driftsoppgaver som å åpne vannveier og rette på skilt.
Solvi forteller at de tenker seg at veimesterrollen innføres stegvis etter hvert som nye driftskontrakter inngås med virkning fra 1.september 2021.
Snart kan du drikke «kunstig» melk
Kraftig prisstigning var bakgrunnen
Det var anbudsrunden i fjor der syv driftskontrakter i Trøndelag fylke ble lyst ut i entreprenørmarkedet, som var foranledningen til at fylkespolitikerne i juni gjorde det oppsiktsvekkende vedtaket om at fylkeskommunen skulle lage en plan for å ta drift og vedlikehold av fylkesveiene helt eller delvis i egenregi.
Anbudsrunden på driftskontraktene viste en kraftig prisøkning, samtidig som det var få tilbydere på noen av kontraktene. Dette til tross for at fylket hadde delt opp det som tidligere var fire kontraktsområder, til syv kontrakter i håp om å tiltrekke seg flere av de mindre og lokale entreprenørene.
Men resultatet ble i stedet så høye priser at fylket valgte å avlyse hele anbudsprosessen, og heller brukte opsjonsmuligheten i de eksisterende kontraktene ved å forlenge dem med ett år. Nå er de de syv kontraktsområdene igjen gjort til fire, og oppdragene er lyst ut med anbudsfrist 2. mars.
Vestland: 20 prosent av fylkesveiene har kritisk behov for forsterkning
