På et lite kontor i Trondheim jobber Emil Asbjørnslett, Fredrik Pedersen og Rasmus Fannemel med ideer som skal bringe bedriften Heat Experience videre. Selskapet designer og utvikler ulike typer batteridrevne varmeplagg.
Trioen er utdannet fra NTNU, Norges kreative fagskole og BI. Under oppstarten av firmaet i januar 2016 var det bare daglig leder Emil Asbjørnslett (31) og Fredrik Pedersen (30) som utgjorde Heat Experience. Asbjørnslett med økonomiutdanning og Pedersen med utdanning innen film- og videoproduksjon. Pedersen drev på den tiden et produksjonsselskap sammen med en kamerat. Målet var å lage spillefilmer. Men så kom forespørselen om å bli med i firmaet til Asbjørnslett.
– Vi satset stort i produksjonsselskapet, men det ble ofte mange mindre produksjoner. Det ble flere små reklamesnutter og lignende, sier Fredrik Pedersen (30) som er utdannet ved Norges Kreative Fagskole.
Veien var derfor kort til å satse på markedsføring av klesprodukter.
– Jeg drømte om å bygge opp noe eget i stedet for å ha en rekke mindre oppdragsgivere, sier han.
- Les også: Denne jakka pumper ut svette og fukt
For nordområdene
Tredjemann på laget er Rasmus Fannemel (29). Han er utdannet produktdesigner ved NTNU, og jobbet med et prosjekt om bekledning i Barentshavet da han ble hanket inn til Heat Experience ved påsketider i 2016. Sintef var en av samarbeidspartnerne. Målet var klart: Bedre HMS gjennom bedre bekledning.
Fannemel jobbet blant annet tett med kjente klesfirmaer som Devold og Venaas. Da prosjektet var over skrev han en masteroppgave om temaet.
Flere studenter har fått interessen for det lille firmaet som har kontorer i det kreative kollektivet Digs i sentrum av Trondheim.
– Vi hadde en markedsføringsstudent som skrev en bachelor-oppgave her i fjor. Ofte får disse studentene fiktive caser. Hos oss fikk hun reelle tall å jobbe med, sier Pedersen. Det er også designstudenter som har skrevet masteroppgave om firmaet.
Kina-produksjon
I dag selger Heat Experience hettejakker, vester, mellomlagsbukser, hansker og såler.
Plaggene har fått sydd inn et karbonfiber-system der karbontrådene varmes opp som følge av motstanden de får fra batteriet. Trådene er fordelt der det er størst behov for varme.
– Vi har fordelt trådene der de virker mest effektivt, eksempelvis på brystet og lengre ned på ryggen. På genserne er i tillegg varmetrådene plassert over håndleddene. Det er bevist at varmen sprer seg over resten av kroppen om trådene legges der, sier Asbjørnslett.
Temperaturen reguleres fysisk med en knapp, og en kan velge mellom tre nivåer. På laveste nivå har plaggene en brukstid på rundt ti timer. Ladingen foregår med medfølgende lader, men varmesålene kan også lades med en helt vanlig mobillader med USB-utgang.
Strategien er at det er bedre å ha relativt få produkter enn å pøse ut et stort antall ulike produkter for så å finne ut hva som treffer markedet best. Da de skulle sjekke hvilke produkter forbrukerne foretrakk, satte de tidlig i gang en Kickstarter (et verktøy for å reise kapital til oppstarts-prosjekter, red.anm.). Gjennom prosjektet fikk de solgt 120 plagg. Det ga dem en god pekepinn om hvilke plagg de skulle satse på.
I dag blir alt som designes av klær produsert på tre ulike fabrikker i Kina. Daglig leder Asbjørnslett sier dette var et bevisst valg.
– Fabrikkene er gode på hver sine felt. Vi har selv vært på flere fabrikkbesøk i Kina, og det blir nok flere i tiden framover, sier han.
Bedriften jobber også tett med Norwegian Creations, et annet trondheimsfirma som jobber mye med teknologi og prototyping. Firmaet har blant annet hjulpet Blueye Robotics i oppstartsfasen.
- Svensk filtersystem: Lar deg vaske rent uten vaskemiddel
A uten lesing
For å holde tritt med en stadig mer krevende jobb, har daglig leder Emil Asbjørnslett startet videreutdanning innen organisasjon og ledelse. Den siste eksamenen hadde han på Høgskolen i Innlandet i juni i år. Han forteller at han ikke hadde rukket å åpne en bok i pensum innen eksamensdagen.
– Men jeg fikk A likevel. Jeg ble reddet av det jeg har lært som bedriftsleder. Det viser at du kan komme langt med praktisk erfaring, sier han og smiler.
Selv importerte han sko, klær og sportsutstyr før han kom på ideen om å produsere varmebekledning.
Syr på fritiden
I tiden framover har Heat Experience behov for å hente rundt fem millioner kroner i frisk kapital, samt at de gjerne vil få til folkefinansiering.
Fortløpende forbedringer av produktet jobbes det naturlig nok også med.
– Mye kan gjøres på teknologibiten. Vi ser blant annet på mulighetene for å få maskinlæring inn i produktene våre. Det krever imidlertid mye kapital, sier Asbjørnslett.
I dag jobbes det nemlig med å få på plass et selvstyrt kontrollsystem der brukerne kan legge inn sine egne bruksområder og temperaturer. En ser for seg at plaggene med tiden kan styre seg selv basert på temperaturmålinger som gjøres mellom kroppen og plagget og i lufta.
– Vi er i gang med en prototype og har testet sensorene i lab allerede. Så langt har det fungert som det skal, sier Asbjørnslett.
Felles for de tre som jobber i Heat Experience er at de må ta på seg ulike oppgaver. Ofte er det arbeid som ligger utenfor deres spesifikke fagfelt. Fotograf Fredrik Pedersen har blant annet fått øynene opp for nål og tråd.
– Jeg trodde aldri jeg skulle bli interessert i søm og stoff, men nå syr jeg og Rasmus på fritiden, sier Pedersen og ler.
