Atomfysiker Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona sier til tekblad.no at stråling fra stridshoder med utarmet uran neppe ville utløst de sykdomstilfellene som er rapportert hos soldater fra den tidligere Kosovo-kontingenten.
– Vi liker slett ikke våpen med utarmet uran i stridshodene, men stråledosene er neppe så store at de kan utløse skader eller seinskader hos soldatene. Blodkreft har dessuten 3–5 års inkubasjonstid, og lungekreft har 30–40 års inkubasjonstid fra kroppen er eksponert for kreftfremkallende midler. Så slike skader ville oppstått mye seinere hos soldatene.
Han fremholder at det kan være noe annet med kjemisk forgiftning fra uranet. Men også dette er tvilsomt:
– Etter krigen i Gulfen har både amerikanerne og svenskene gjort grundige studier for å finne skadevirkninger som kan relatere seg til uranet. Det vi veit, er at skadene først ville ødelegge nyrene. Men disse studiene har ikke frambrakt tall som viser dette hos Gulf-veteranene, sier Bøhmer.
