.jpg)
Da Europas første testbane for hyperloop kom på plass i Sveits i sommer, rykket drømmen om å suse av gårde i et vakuumert rør i opptil 1200 kilometer i timen litt nærmere - i hvert fall rent geografisk.
Hyperloop-kollektivtransport planlegges allerede i Saudi-Arabia, og Virgin kjørte sin første tur med mennesker om bord i Las Vegas-ørkenen i fjor.
Men når skal hyperloop komme til våre breddegrader?
Tror på hyperloop i dette tiåret
Thomas Dahlgren, leder i organisasjonen Hyperloop Sweden, tror vi kan få hyperloop fortere enn vi aner.
– Hyperlooptog kommer med stor sannsynlighet til å gå i kommersiell trafikk i løpet av dette tiåret, senest i 2030, sier Dahlgren til avisen Expressen.
– En reise fra Stockholm til Göteborg, Oslo eller Helsingfors skal kunne ta drøye 30 minutter, så man kan arbeidspendle mellom ulike europeiske hovedsteder. En fordel er at togstasjonene ligger midt inne i byen, til forskjell fra flyplasser som ofte ligger utenfor byene.
Vil få en europeisk standard på plass
Hyperloop kan også komme raskere enn som så. I mai annonserte Virgin at de vil begynne å kjøre kommersiell persontrafikk innen 2027. Sistnevnte planlegger også et sertifiseringssenter for hyperloop som skal stå klart i 2025.
EU-kommisjonen har pekt på hyperloop som en mulig klimaløsning, og EU-initiativet Shift2rail er blant flere europeiske aktører som snuser på potensialet i hyperloop-teknologien.
Storhavnen i Hamburg ønsker å frakte containere i 1000 kilometer i timen.
– Man utvikler nå teknikken, sikkerhetsforskriftene og standarden parallelt, og kommer til å kunne ha en europeisk standard på plass før teknikken kan implementeres. Det er helt unikt, sier Dahlgren.
Kan hyperloop bygges i Norge?
Muligheten for hyperloop i Norge har blitt fremmet før, blant annet av daværende stortingsrepresentant Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet de grønne i 2018. Han ville ha i gang en utredning, og inviterte flere utenlandske aktører til landet på fagseminar.
Trond Andresen, amanuensis ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, stilte seg imidlertid tvilende til at transportformen egner seg i Norge.
– Hyperloop krever en ekstremt stor svingradius. Når du skal kjøre så fort må du ha et rør som er helt rett, ellers blir det ubehagelig i svingene. Et bedre alternativ her i Norge vil derfor være å bygge et magnettog som har lavere hastighet, men likevel vil være mye raskere enn dagens løsninger, sa han den gang til TU.
En løsning kan imidlertid være å senke farten noe, eller å bygge traseen på påler, som disse studentene foreslo.
Dahlgren i Hyperloop Sweden har i hvert fall troen på at vi snart vil se mennesker som «rørpost».
– Det her er ikke science fiction. Det kommer til å skje - på et eller annet vis.
