Allerede i 2003 gikk Stortinget inn for å forhandle med Sverige om grønne sertifikater.
Men fremdeles har Norge og Sverige ikke klart å bli enig om et felles marked for grønne sertifikater.
– Vi er rimelig optimistiske nå. Det har gått sakte lenge, men nå virker det som om det er kontakt på øverste nivå, sier rådgiver Unni Berge i Zero til Teknisk Ukeblad.
Riis-Johansen optimistisk
Forrige uke var olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til stede ved EUs uformelle energiministermøte i Åre.
Der ble det avholdt et møte om et felles elsertifikatmarked mellom Norge og Sverige.
– Jeg er godt fornøyd med møtet og mener vi nå er kommet ett skritt lengre i prosessen. Det er en utfordrende og vanskelig sak, men jeg har tro på at vi skal komme i mål med forhandlingene, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen etter møtet.
Må ha høyt ambisjonsnivå
Flere møter skal holdes rett over sommeren. Målet er å få på plass de sentrale prinsippene i et felles sertifikatsystem innen 1. oktober i år.
– Det er to ting som er avgjørende å få på plass for at dette skal bli noe av: ambisjonsnivå og teknologivalg, sier Berge.
Sverige har satt som mål å ha 25 TWh fornybar energi i sitt sertifikatsystem innen 2020.
– Vår analyse er at Norge kan ha noe lavere ambisjonsnivå, samtidig som det må være en balanse. Dermed tror vi Norges nivå må være i underkant av 20 TWh, sier Berge.
Avgjørende
Hun tror ambisjonsnivået er det mest avgjørende for å få en avtale på plass.
– Men jeg er optimistisk, i og med at regjeringen vil gå i gang med en ny runde. Forrige gang strandet forhandlingene på grunn av at Norge hadde for lavt ambisjonsnivå. Det vet regjeringen, og jeg tror den er klar for å ta på seg et høyt ambisjonsnivå denne gangen, sier Berge.
Forhandlingene med Sverige har nemlig stoppet opp før. Daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen stoppet prosjektet i siste liten i 2006.
Årsaken var angivelig at ordningen ble for dyr for Norge.
Fart på vindkraften
Den andre faktoren som er viktig, er hva som inkluderes i systemet.
– Spesielt den norske vannkraften er en utfordring, fordi det er så forskjellig potensial mellom norsk og svensk vannkraft, sier Zero-rådgiveren.
Ett forslag har vært å begrense ny vannkraftproduksjon som kan få sertifikater opp til 3 MW.
– Vi tror det skal være mulig å finne ut av disse tingene, det er noe myndighetene har brukt tid på å utrede. Når Riis-Johansen sier at han er optimistisk på å få dette til før valget, er det et viktig signal, sier Berge.
– Hva blir effekten av et norsk/svensk sertifikatmarked?
– Den håpede effekten er å få i gang spesielt vindkraftutbyggingen i Norge. Nå står den stille fordi vi har hatt et finansieringssystem som har vært krevende, og vi har ikke fått investeringsbeslutninger. Vi tror at et markedsbasert system der politikerne setter ambisjonsnivået, og så trekker seg helt tilbake, er det beste for å realisere utbyggingen av ny fornybar energi, sier Unni Berge.
