Langabø er i ferd med å avslutte det første studieåret på bachelorstudiet i Civil Engineering ved University of Strathclyde i Skottlands største by.
Skiller seg ut
To intense eksamener er avlagt. Lesingen er unnagjort. Bøkene er lagt vekk. Skuldrene er senket – for noen måneder.
- Hvorfor jeg valgte å studere her? Jeg håper og tror at utenlandsstudier teller positivt når jeg skal få meg jobb. Språk er viktig. Her lærer man engelsk svært godt. I mange næringer, for eksempel oljenæringen, er arbeidsspråket engelsk i dag, sier han over en kaffe mocca på en av universitetets kafeer.
Med utenlandsstudier på CV-en vil han skille seg litt ut – positiv forstand, mener han.
- Man viser kanskje at man har evne til å tilpasse seg en annen kultur, et nytt miljø og et annet språk. Det kan gi en fordel. University of Strathclyde har et godt rykte. Det hjelper også, sier Langabø.
Han skryter av universitetet.
- Her er det ikke drikkepress, men skolepress. Studentene her tar studiene seriøst. Det hender ofte jeg sitter på lesesalen og leser til seint om kvelden. Man tuller ikke når man betaler over 100.000 kroner i skolepenger per år, sier 22-åringen.
Med dagens valutakurs betaler han cirka 130.000 kroner årlig i skolepenger. Lånekassen bidrar med 105.000 kroner i lån og stipend.
Resten dekker han av egen lomme.
Kostbart
- Det koster en del penger å studere i Storbritannia, særlig ettersom norske studenter betaler fire – fem ganger så mye som britiske studenter fordi Norge ikke er med i EU. Heldigvis gjør de korte og intense semestrene her at jeg kan jobbe hele sommeren hjemme og helt til semesteret begynner i oktober, sier han.
Han peker på enkelte negative sider ved å studere utenfor Norges grenser.
- Jeg hadde kanskje fått bedre nettverk hvis jeg hadde studert i Norge. Jeg går nok glipp av en del kontakter ved å studere her. I Norge får man kanskje litt mer gratis. Men Bravida var nylig her og presenterte virksomheten sin. Det virket lovende. Så det å studere her gir også muligheter, sier studenten.
Langabø tar en bachelorgrad av såkalt honours-standard. På de britiske øyer betyr det en fireårig bachelorgrad av høyere kvalitet for viderekomne studenter.
- Jeg får ikke den norske sivilingeniørtittelen, men jeg håper honours-biten teller litt når jeg skal søke jobb. Det hjelper også at ingeniører generelt ikke har problemer med å få seg jobb, sier han.
Fra gutterommet hjemme i Sandefjord er det bare en kjapp billigflytur over Nordsjøen til whiskyen og golfens hjemland. Han hadde dessuten en familiespeider på universitetet flere år før han troppet opp på første forelesning.
Norsk koloni
- Ja, storebroren min studerer økonomi her. Jeg var over og besøkte ham et par ganger før jeg begynte, og syntes universitetet og byen virket trivelig. I tillegg studerer flere av kompisene mine her, sier han.
- Hvordan er studiedagene?
- Som i Norge har vi både forelesninger og undervisning i mindre seminargrupper. Vi har kun hatt 11 timer rene forelesninger per uke, men det er generelt mye å gjøre, sier han.
Her i landet er studentene hverdag etter Kvalitetsreformen preget av hyppige innleveringer og løpende evaluering. Men én ting har vi ikke innført:
- Her i Skottland er det slik at hvis studentene gjør det godt på innleveringer underveis i studiet, kan de slippe å avlegge eksamen. I år slapp jeg å ta eksamen i matematikk, sier Langabø.
