Gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere, skal flere bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene.
Det er hovedmålet og de viktigste endringene i regjeringens stortingsmelding om ny lærerutdanning.
- Nye takter og toner
NITO tror det er veien å gå for å styrke realfagskompetansen i skolen.
- Vi er positive. Dette er nye takter og toner. Man åpner opp mot næringslivet og spiller mer på næringsliv og andre elementer. Skolesystemet skal ikke være så lukket mer, sier Trond Markussen, visepresident i NITO.
Veiledning av alle nyutdannede lærere og ulike lærerutdanninger for ulike trinn i grunnskolen er viktige grep i lærermeldingen «Læreren – rollen og utdanningen».
Behov for fagkompetanse
Det er behov for flere lærere med høy fagkompetanse i språk og realfag. Fra 2009 opprettes det derfor en ordning med delvis ettergivelse av utdanningsgjeld for studenter som fullfører lærerutdanning i realfag og fremmedspråk.
Spesialiseringen rettet mot trinn 5–10 gir mulighet for å velge fag innenfor et område, for eksempel realfag.
Markussen påpeker at regjeringen nå stiller ganske høye krav til lærerstudentene og legger listen høyt. Samtidig fokuseres det mer på praktisk læring.
Faglig fordypning
- De fokuserer på at det er forskjellige innretninger på de ulike klassetrinnene. Det er et annet fokus på læring og mer praktisk læring. Lærerne skal være faglig dyktige, men enda dyktigere til å lære fra seg. Det er flott at man synliggjør og tydeliggjør at praksis er viktig, sier Markussen.
Utdanningsforbundet mener en femårig masterutdanning vil sikre en faglig fordypning og en forskningsforankring som er like viktig for alle lærere, uansett hvilket alderstrinn de underviser på. Det vil gi en bedre skole. Forbundet mener en krevende og god lærerutdanning på masternivå vil virke rekrutterende i seg selv.
