Richard Grov er daglig leder i Loen Skylift og mener markedet for gondoler kan gi økt turisme. Samtidig advarer han mot overetablering:
– Blir det for mange prosjekter og mye protester, vil det skape en negativitet som kan ramme alle. Ingen er tjent med en hodeløs satsing. Vi følger med og er ikke redd konkurranse.
Grov sier at det er plass til flere baner i Norge.
– Vi har et stort land med en raus natur, og inngrepene med å bygge en slik bane er ikke nødvendigvis store. Det er en miljøvennlig måte å frakte folk til fjells på. Det vil være bærekraftig med flere, men neppe for mange, mener mannen som også er hotelldirektør ved Alexandra i Loen, en kjapp fottur fra bunnstasjonen.
Hotellet er også majoritetseier i Loen Skylift sammen med baneleverandør Garaventa gjennom selskapet Fa-Ls Holding.
Fra bunnstasjonen ved Nordfjorden går to vogner i pendelbane i et 1700 meter langt luftspenn opp til fjellet Hoven, 1011 m.o.h. Banen er en av verdens bratteste, og temmelig spektakulær i det du seiler over toppmasten og utfor kanten. På toppen hviler en restaurant på kanten av det flere hundre meter høye stupet.
Ny fylkesvei klar: – Ventet i 30 år
Ingen «gratis lunsj»
Grov innser at det ble tatt en stor risiko da de utvidet reiselivsproduktet i Loen med gondol. I dag er han usikker på om han ville gått løs på jobben igjen.
– Det har vært et formidabelt arbeid og tatt alt av ressurser. Erfaringene med prosjektfasen er at det er et veldig trangt nåløye å komme gjennom et omfattende offentlig lovverk. Jeg tror mange tar for lett på jobben. Ikke minst når det gjelder sikkerhet. Vi ser også at vi er utsatt for svingninger når det gjelder vær og sesong. 60 prosent av omsetningen kommer i juni, juli og august. Så skal det driftes og skapes aktivitet. Det er langt fra noen «gratis lunsj», sier Grov.
Prosjektet må likevel kunne kalles en suksess med over 100.000 reisende til toppen årlig og solide resultater på bunnlinjen. Resultatet før skatt i 2017 og 2018 var henholdsvis 11,8 og 14,4 millioner kroner. Ifølge Grov blir 2019-resultatet på nivå med året før.
– Vi har tatt risiko og jobbet knallhardt med å få prosjektet opp og gå. Resultatene må ses i lys av det. Men vi er selvsagt fornøyd og stolt over det vi har fått til.
Ifølge Grov er prosjektet nå komplett. Han sier prislappen er omkring 330 millioner kroner, eksklusiv mva.
Konsulentbedriften Nordplan hadde ansvaret for prosjektering av Loen Skylift. Prosjektansvarlig Oddvin Myklebust har det samme ansvaret på Romsdalsgondolen.
– I tillegg jobber vi også med prosjekter i Aurland og Odda, og også flere steder som er kommet noe kortere. Selv har jeg jobbet mer eller mindre fulltid med gondoler etter utviklingen av Loen Skylift. Det at Loen Skylift ble en suksess, har gitt oss muligheter videre. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det kunne sysselsette hele ingeniøravdelingen vår, sier Myklebust.
Romsdalsgondolen
Oppmuntret av suksessen i Loen lanseres stadig flere mer eller mindre håndfaste gondolprosjekter. Voss Gondol fra togstasjonen til Hangurstoppen ble åpnet sist sommer. Lengst fremme av nye byggeprosjekt er Åndalsnes, der byggestart for Romsdalsgondolen er planlagt i mars. Gondolen skal gå fra kaien i sentrum til den 715 meter høye Nesaksla. Utbyggingen har en kostnadsramme på 280 millioner kroner. Også Flakk Gruppens planer i Sula utenfor Ålesund er konkrete. Ellers viser noen kjappe Google-søk at det finnes gondolplaner på steder som Aurland, Sogndal, Odda, Sysendalen, Lysefjorden, Mosjøen, Oslo, Lillehammer, Drammen, Bodø og Trysil.
Noe Loen-prosjektet dokumenterer, er at en slik satsing skaper arbeidsplasser. Det er 37 mennesker på lønningslisten bare på gondolen, mange av dem riktig nok sesongarbeidere. På restauranten er det 20 årsverk.
Nettopp å skape arbeidsplasser er noe av motivasjonen med Romsdalsgondolen. En rapport fra Menon Economics utarbeidet på oppdrag fra Romsdalen AS som står bak prosjektet, konkluderer med at antall jobber i reiselivsnæringen i området kan øke fra 200 til 400 frem mot 2030. Gondolen er en del av grunnlaget, og rapporten konkluderer med at den blir lønnsom.
Garaventa skal bygge også denne. Prosjektet har mange likhetstrekk med Loen. Det blir en 1679 meter lang pendelbane fra bunnstasjonen ved sjøen til toppen, der det også blir restaurant. Bunnstasjonen blir bare noen få meter fra kaien der cruiseskip legger til.
Stormen herjer i Nord-Norge: – Bli hjemme om du kan
En million turister
– Vi har grovt sett en million turister i Rauma hvert år. Vi har massevis av folk innom, men har få tilbud. Det gjør vi noe med nå. Det har vært snakket om gondol på Åndalsnes i 50 år, og i tre omganger har det vært forsøkt gjennomført. Nå blir det, lover daglig leder i Romsdalsgondolen, Oddbjørn Vassli.
Prosjektet har utløst heftig debatt lokalt. En av dem som har tatt til motmæle er friluftsmannen Stein P. Aasheim, bosatt i Isfjorden like ved. I et leserinnlegg i Romsdals Budstikke skriver han: «En gondolbane i Romsdalen er trist og fullstendig feil fokus».
Vassli mener motstanden har lagt seg.
– Det er mange flere som er for enn mot. Etter at kommunestyret godkjente planene med 22 mot 5 stemmer i november, har det roet seg. Vi har 220 fjell i Rauma. Vi må kunne bruke ett av dem til dette.
Naturbasert reiseliv
En av dem er som er kritisk til utstrakt utbygging av gondoler, er May Britt Haukås, daglig leder i Sunnmøre Friluftsråd. Det er først og fremst gondolen i Sula hun har engasjert seg mot, siden dette er en del av nedslagsfeltet til Sunnmøre Friluftsråd.
– Vi jobber med tilrettelegging av friluftsliv for alle. Sulafjellet er et viktig friluftsområde. Her er et nett av stier. Han som har kommet med planene, ønsker selvsagt flere kunder til Devold-fabrikken, og det må han få lov å jobbe for. Det er snakk om å skysse cruisepassasjerer fra Ålesund med båt og videre med gondol til Sulafjellet. Er det virkelig det vi ønsker? Jeg må si jeg har stor sympati med naboene som ikke ønsker dette, sier Haukås.
%2520%25E2%2580%2593%2520Kopi.png)
Hun tar til orde for å legge til rette for mer naturbaserte aktiviteter, og nevner riding på hest, kjøring med ATV med tilhenger og hundekjøring som alternativer til gondol.
Haukås har heller ikke noe til overs for Romsdalsgondolen.
– På privat basis er jeg ikke begeistret for Romsdalsgondolen. Romsdalseggen er et ikon som genererer fysisk aktivitet. Så kommer denne på toppen og ødelegger det de har bygget opp, sier hun.
Fritz Wahl er nabo til den planlagte gondolen i Sula og sier han er forbannet:
– Vi har lagt masse ressurser i å utvikle eiendommene våre her, og risikerer nå stor verdiforringelse. Et annet aspekt er sikkerheten med blant annet isklumper som kan falle ned. Vi kommer til å kjempe mot med alt vi har.
Nordmenn designet ny politibåt som kan gå i 85 knop
Vil starte bygging
Konsernsjef i Flakk Gruppen, Knut Flakk, lar seg ikke skremme eller demotivere av motstanden, og lover at Sula-gondolen blir bygget om det blir gitt løyve. Flakk driver et konsern som omfatter alt fra tekstil til reiseliv, byggevarer, luftfart, eiendom og komposittmaterialer. Han har definitivt ressurser til å gjennomføre prosjektet.
– Vi jobber med avklaringer av tekniske ting og valg av trasé. En rapport fra PwC for hvordan vi best løser utfordringene, er så og si klar. Vi har en jobb foran oss, men håper å presentere planene i løpet av våren og starte byggingen neste år. Jeg opplever at det store flertallet er positive til planene, sier Flakk.
Han bekrefter at bunnstasjonen er tenkt plassert ved Devold-fabrikken Outlet, og at en del av forretningsplanen er å opprette en pendelrute med båt til Ålesund sentrum som kan sluse turister ut. Toppstasjonen er planlagt på Rundhornet, 725 m.o.h.
– Fra toppunktet har du spektakulær utsikt mot havet. Det er også mulig å kombinere med skikjøring om vinteren.
Dette blir ikke en pendelbane som i Loen, men en gondol med flere vogner med plass til ti personer i hver. Dette er noe rimeligere å bygge, og Flakk sier han tror prosjektkostnaden blir noe lavere enn i Loen. Også han planlegger restaurant på toppen.
– Gondol er noe vi har tenkt på lenge. Men vi har selvsagt sett på prosjektet i Loen, og det hjelper å se at de har fått det til.
13.500 laks rømte fra anlegget som forsket på bærekraftig oppdrett
