Solindustrien vokser fortsatt kraftig i 2011, spår en samlet norsk solenergibransje. Men på kort sikt er det utfordringer.
– Ingenting kan erstatte den tyske etterspørselen, sier Paretos Søren Clausen.
Tyskland er det ledende solmarkedet i verden, men tyskerne kuttet 13 prosent i støtteordningene i år og snakker nå om å kutte ytterligere 12 prosent.
Les også: Savner gode rammebetingelser
– Bekymringsfullt
– Tyskland er fortsatt 45 prosent av markedet, noe som er bekymringsfullt, sa Rec-direktør Ole Enger under et foredrag på Pareto-konferansen i januar.
Det er vekst i markedene i USA og Japan, men begge disse etterspurte mindre enn 1000 megawatt (MW) i 2010, mot tyskernes vel 8000 MW. Det italienske markedet var på rundt 1500 MW i 2010.
– Sol er et kappløp om kostnader, sier Enger. – Om det blir 15 prosent vekst eller 20-30, det vet vi ikke. Subsidiene kuttes raskere enn vi forventet. Men det er en god ting. Regjeringene må gjøre dette. For oss er det viktig å kutte kostnader.
Blir billigere
Solcellene blir billigere. I enkelte områder er solenergien allerede konkurransedyktig med energikilder som gasskraft, kullkraft og kjernekraft. Synker kostnadene videre, blir det fart i sakene. I alle fall hvis den blir konkurransedyktig på pris i store deler av verden.
– Når dette skjer, vil markedet trolig vokse veldig raskt, sier Enger.
Selskapet har investert rundt to milliarder i USA de siste årene, og i høst stod en en splitter ny fabrikk til rundt 10 milliarder kroner ferdig i Singapore.
Les også: Forsker på billigere solceller
Snart stiger solen et sted i øst
Asia og Kina er en nøkkel for solsektoren, sier Rec-sjefen på spørsmål fra Teknisk Ukeblad.
– Det er mye debatt om hvem som har skyld for CO2-utslippene, og Kina får mye av skylda. I praksis er det omvendt, sier Enger.
Han mener ingen store land gjør mer enn Kina. Halvparten av investeringene deres er i fornybar energi. Så langt har de investert i produksjonsenheter for solenergi, ikke energiproduksjon. Det at kineserne investerer i silisiumproduksjon viser at de vet hva de gjør, mener han.
–Teknologisk fordel
– De har gode grunner. De er den største solcelleprodusenten i verden, med god margin. De bygger en industri, sier Enger, som forventer at også energiproduksjonen fra sol øker kraftig i Kina.
– Jeg vil bli overrasket om det ikke skjer om 2-3-4 år, sier han.
Han føler likevel ikke at Rec er truet av kinesernes dominans.
– Jeg tror vi har en teknologisk fordel. Vi ligger flere år foran konkurrentene, sier Enger.
Les også: Statlige penger inn i solceller
Ledende norske
Flere norske selskaper gjør det godt i dette markedet. Norsun produserer høyeffektive monokrystalline solceller for Sanyo og Sunpower. Cellene er 18-20 prosent effektive og koster mer enn polykrystalline solceller.
– Vi forventer 25 prosent vekst i 2011, sier direktør Jon Heidar om solenergimarkedet. – Både Sanyo og Sunpower ekspanderer kraftig. Hadde vi hatt dobbel kapasitet kunne vi lett ha solgt det.
Les også:
Bygger i Asia
Norsuns produksjon skjer i Årdal. Selskapet planlegger å hente inn 80-100 millioner amerikanske dollar for å bygge en ny fabrikk som kan levere 600 MW solceller årlig.
– Denne vil trolig måtte ligge nærmere de store markedene, og da snakker vi om Asia, sier Heidar.
Men det er ikke nødvendig å flytte produksjon fra Norge, mener Norsun-sjefen.
– Vi har gjort betydelige framskritt i produksjonen. Det er mye viktigere hvor smart du er enn hvor du er. Det trenger ikke å være et lavkostland. Selvsagt kan vi i Norge være konkurransedyktige, sier han.
– Tilbake fra oljen
– Timing er alt. For 30 år siden studerte jeg solenergi og trodde vi ville oppleve en boom. Så glemte jeg det og jobbet 30 år i olje og gass. Nå er jeg tilbake i sol, sier direktør Raymond Carlsen i Scatec Solar.
Selskapet som installerer solparker, ble startet for bare fire år siden og har 90 ansatte. De har blant annet bygd ut 25 MW solenergi i Tsjekkia, 13 MW i Italia og 7 MW i Tyskland. Og som alle andre i bransjen sliter de med regjeringer som stadig snur og endrer rammevilkårene.
– Dette er et ustabilt og utfordrende marked, sier Carlsen.
Les også: Samler norsk solcelleforskning
– Tøft å skaffe penger
Det største problemet er finansieringen av parkene. Dette krever mye lengre tid enn å kjøpe inn materialene som skal til og bygge selve parken.
– Du kan bygge en 10 megawatts solpark på tre måneder, men det tar ni måneder å skaffe finansiering. Dette er den eneste energiformen hvor byggingen tar kortere tid enn det å skaffe penger, sier Carlsen, som likevel er svært optimistisk.
– I dag er det installert 39 GW globalt, men det kan være 200 GW i 2015. Bare i 2015 kan det bli installert nær 50 GW, sier han.
I år skal Scatec Solar bygge ut over 100 MW, og de vil eie rundt 40 MW selv. Selskapet har blant annet sikret seg rettigheter til områder i Sør-Amerika, som «sliter med strømbrudd og desperat trenger energi».
– En unik bedrift
– Sterk vekst, sier Thor Christian Tuv, direktør i Innotech Solar, og peker på grafen bak seg. – Bransjen har gjennomgående vokst raskere enn den selv har forventet. Prisene på moduler faller og gjør solenergien mer konkurransedyktig.
Innotech Solar lever så å si av smulene fra de andre solcelleselskapene. De samler inn, sorterer, analyserer og reparerer solcellepaneler som er skadet eller ødelagt. De reparerte modulene blir brukt i solcelleanlegg på lik linje med andre moduler.
– Vi er unike. Det er ingen andre bedrifter på dette feltet globalt. Vi har vår egen teknologi, sier Tuv, og viser fram bilder av flere digre solcelleanlegg på tyske tak.
Innotech Solar: Bygger fabrikk i Tyskland
Bygger fabrikk i Tyskland
Innotech Solar har en fabrikk i Narvik, men utvider nå med en seks ganger større fabrikk i tyske Halle som skal produsere fra høsten 2011.
– Ser vi inn i krystallkulen ser vi at solindustrien fortsetter å vokse. Vi vet at det ikke finnes noen fysisk eller teknisk begrunnelse til at det ikke skal skje, sier Tuv.
Norsun får en del av sine råvarer fra Metallkraft, et annet norsk selskap som også leverer til Rec. Metallkraft har en ny fabrikk vegg i vegg med Recs nye anlegg i Singapore og en seks års samarbeidskontrakt.
Gjenvinner produksjonsavfallet
– Vi bruker slurryet fra wafer-kutteprosessen, partikler av silisiumkarbid som er skarpe som små diamanter. Vi klarer å gjenvinne rundt 80-85 prosent av dette, sier direktør Gunnar Kulia.
Metallkraft begynte som et forskningsprosjekt i 1999, men er nå en produksjonsbedrift med til sammen 200 ansatte i Kristiansand, Singapore og Kina. Selskapet tjener 90 prosent av pengene sine i Asia.
– Kineserne tar stor risiko og utvikler seg raskt, forteller Kulia.
Les også: – Badekar for ingeniører
Krevende kinesere
Han fremhever store kinesiske firmaer som Suntech og GCL. Disse har utviklet seg meget raskt, fra null produksjon i 2009 til flere tusen megawatt i 2011. Kina står nå for 60 prosent av den globale waferproduksjonen.
Metallkraft har slitt med en kinesisk partner i økonomisk trøbbel, men har nå sikret seg en avtale med en ledende waferprodusent. Det er ikke bare lett å finne riktige partnere.
– Det har vært utfordrende i Kina. Det tar tid å lære å drive dette optimalt, sier Kulia, som nå studerer et nytt og svært lovende marked for solenergi.
– India vil bli interessant innen et par år. Vi prøver å lære mer om det indiske markedet. Det er på vår radar!
Les også: Nye tider for solindustrien
