Polen er ett skritt nærmere norsk naturgass etter at Danmarks nye næringsminister, Simon Kollerup (S), har offentliggjort landsplandirektivet for gassledningen Baltic Pipe. Det betyr at Miljøstyrelsen kan gi den endelige VVM-tillatelsen (VVM = vurderinger av virkninger for miljøet) slik at anleggsarbeidet kan starte.
Tidligere har det ellers ikke vært mulig å få vite hva den nye regjeringens holdning er til den kontroversielle ledningen. Baltic Pipe skal føre naturgass fra den norske delen av Nordsjøen gjennom Jylland, Fyn og Sjælland for til slutt å gå gjennom Østersjøen og ende opp i Polen. Dermed får polakkene muligheten til å kjøpe norsk naturgass i stedet for russisk.
Danske Ingeniøren forsøkte med 16 telefonoppringinger, tre SMS-er, tre e-poster og en tweet under valgkampen å få Socialdemokratiets holdning til naturgassledningen. Alle uten svar.
Gassledning og klimamål
Kritikken av Baltic Pipe går på at gassledningen er et fossilt infrastrukturprosjekt som skal nedbetales helt fram til 2053. Men hvis Danmark skal leve opp til Parisavtalen, må landet være CO2-nøytralt tre år tidligere – nemlig i 2050.
Den nye regjeringen og støttepartiene dens har et enda mere ambisiøst mål. Danmark skal slippe ut 70 prosent mindre CO2 i 2030 i forhold til i 1990, og vi skal ta klimakrisen seriøst. Likevel er det underskriften til den nye regjeringens finansminister som står under det landsplandirektivet som tillater den fortsatte utviklingen av gassprosjektet.
Den prioriteringen forstår ikke professor i energiplanlegging Brian Vad Mathiesen fra Aalborg Universitet.
– Man kan undre seg over hvordan investeringer i fossil infrastruktur – hvor Energinets argument er at danskene får billigere gass – kan bli prioritert i en tid hvor vi må redusere CO2-utslippet vårt med 70 prosent innen 2030, sier han til Ingeniøren.
En lavere pris er helt korrekt et av Energinets argumenter for hvorfor prosjektet er en gevinst ikke bare for Polen, men også for Danmark som skal betale halvparten av gassledningen. Ledningen har en endelig pris som blir på et sted mellom 12 og 16 milliarder danske kroner (15,5 til 20 milliarder norske).
Energinet påpeker at forbruket av naturgass i Danmark faller, og at det blir færre til å betale regningen for gasstransporten. Baltic Pipe vil medvirke til å holde prisene i ro for de danske gassforbrukerne, skriver bedriften på hjemmesiden sin.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
Utfasing av polsk kull
Et annet klimaargument er at Baltic Pipe kanskje vil få Polen til å bruke naturgass som brensel i stedet for kull. Naturgass slipper ut omtrent halvparten så mye CO2 som kull, og derfor kan prosjektet bidra til å redusere Europas samlede CO2-utslipp.
Brian Vad Mathiesen fra Aalborg Universitet mener at Polen i så fall i stedet burde bygge vindmøller, og at det slett ikke er noen garanti for at Polen vil senke kullforbruket sitt som følge av Baltic Pipe-prosjektet.
– Det er forstemmende at argumentasjonen går på at det er en god klimasak å lage fossil infrastruktur, fordi det er snakk om gass – fordi ideen er at gassen skal erstatte kull i Polen. Men det er nå engang slik at vind er billigere enn kull og gass – og det er fortsatt billigere å bruke kull enn naturgass, sier han.
– Jeg blir bekymret for den fremtiden som Danmark og Europa går i møte, når man kan foreta denne typen investeringer uten å måtte måle det opp mot Danmarks målsetting om å være basert på 100 prosent fornybar energi i 2050.
Energinet påpeker på nettsidene sine at ledningen i fremtiden vil kunne brukes til biogass i stedet for naturgass. Men Brian Vad Mathiesen mener at heller ikke det argument holder.
– Så er det de som hevder at vi på sikt bare kan bytte ut den naturgassen vi bruker i Danmark med noe grønt. Men de regnestykkene er altså ikke lette å få til å gå opp, sier han.
.png){kind=logo}
Geopolitiske hensyn
Neste skritt i prosessen er at Energinet skal innhente tillatelser og dispensasjoner fra de 13 kommunene som ledningen går gjennom fra vest til øst. Deretter begynner Energinet å bygge de tekniske anleggene på vårparten i 2020, slik at gassledningen kan stå ferdig mot slutten av 2022, når Polens gasskontrakter med Russland utløper.
Dette er nemlig også et av de store argumentene for dette storstilte prosjektet. Når gassledningen er bygd, vil Polen få adgang til norsk naturgass som de vil kunne kjøpe framfor å være avhengige av russisk gass.
Men til tross for det geopolitiske hensynet, er Brian Vad Mathiesens endelige dom tydelig:
– Jeg kan ikke se at noen med fornuft har vist at ledningen betaler seg selv, og at vi får redusert CO2-utslippet i Europa.
Ingeniøren forsøkte å få en kommentar fra finansminister Simon Kollerup om hvordan regjeringen ser på dette prosjekt i forhold til sin målsetting om et 70 prosent lavere CO2-utslipp i 2030, men det har ikke lyktes.
«Mørk oksygen» – fra sensasjon til tabbe
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk.
