Med nye regler har det lyktes USAs president, Donald Trump, å åpne for bruken av asbest i USA. Leverandøren er russiske Uralasbest, som nå setter Trumps portrett på produktene sine.
«Godkjent av Donald Trump».
Dette står nå stemplet på de pakkene med asbest som russiske Uralasbest sender med skip til USA. Stemplet – som inkluderer et bilde av presidenten – har blitt trykt på pakkene i forbindelse med en rekke regelendringer i USA, og som åpner for bruken av asbest.
De nye reglene er et ledd i de endringene som den amerikanske miljøvernmyndigheten, EPA, har blitt tvunget til å gjøre etter at Donald Trump tiltrådte som president i januar i fjor. Og har man fulgt med i presidentens rasende utfall mot EPA og hans forsvar for asbest, kommer nok ikke dette som noen overraskelse.
Trump har sagt at asbest er «100 prosent sikkert når den først er på plass». Han har uttrykt ergrelse over at man begrenset bruken av asbest i World Trade Center, og i boka hans fra 1997, Trump: The art of comeback, skriver han at helserisikoen ved asbest var overdrevet av en bevegelse som ble styrt av mafiaen, og at «politikerne bøyde seg – som vanlig – for presset».
Hans forsvar for asbest kan også oppleves her i en høring i kongressen.
Men nå er det annerledes. I spissen for hjemlandet sitt har han fått innført det såkalte SNUR-regulativet (Significant New Use Rule), som tillater produsenter av asbestholdige produkter å få produktene sine vurdert etter nye retningslinjer.
Det innebærer en risikovurdering av om stoffet er skadelig for arbeidere som har kontakt med stoffet under produksjon og framstilling av asbestprodukter. Men – og her ligger den store endringen – EPA vil ikke lengre vurdere risikoen av stoffet i luft, jord eller vann.
Dermed vender de i praksis det døve øret til helserisikoen ved blant annet utvinning, nedrivning, brannbekjempelse og renovering i bygninger.
- Farligere enn tidligere antatt, ifølge vitenskapelig artikkel: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker
Tusener dør hvert år av asbest i USA
Hvert år dør mellom 15 000 og 40 000 amerikanerne som følge av asbestforurensing, og de nye reglene har også ført til en storm av kritikk, blant annet fra den amerikanske foreningen ADAO, som kjemper for å begrense dødsfall som følge av asbest i USA.
«Bransje etter bransje har droppet asbest, og ikke fordi det er ulovlig, dyrt eller vanskelig å få tak i. De har holdt opp med det fordi helserisikoen er så stor at det er umulig å forsvare bruken,» skriver formannen i ADAO, Linda Reinstein i et innlegg hos CNN.
I likhet med andre undrer hun seg over hva presidenten egentlig får ut av å lempe på reglene for å få godkjent asbestprodukter. Men både hun og andre kritikere peker i retning av Russland, i mangel på en bedre forklaring:
«Vladimir Putin og den russiske asbestindustrien kan tjene store summer som resultat av Trump-administrasjonens manglende evne til å forby asbest i USA. Å hjelpe Putin og oligarkene med å tjene penger ved å selge et produkt som dreper tusenvis av mennesker hvert år, burde ikke være den amerikanske presidentens eller miljøvernmyndighetenes rolle, men dette er Trump-administrasjonen,» sier formannen for Environmental Working Group, Ken Cook, til The Guardian.
- Halve Norge er elektrisk: En sektor ødelegger statistikken (TU Ekstra)
Import fra 'den døende byen'
USA importerer i dag omkring 480 tonn asbest i året fra Russland og Brasil, men akkurat som i 60 andre land verden over, er Brasil også på vei mot et forbud mot asbest. Dette vil gjøre Russland til verdens eneste asbestleverandør.
De farlige mineralfibrene kommer fra byen med samme navn, Asbest, som ligger rett ved Uralfjellene og på folkemunne kalles 'den døende byen' på grunn av de mange tilfellene av lungekreft og andre asbestrelaterte dødsfall.
En New York Times-journalist som har besøkt byen, beskriver hvordan enhver normal person flykter fra den, mens innbyggerne daglig børster asbeststøv av bringebærene i hagen.
I USA inngår asbest i dag nesten utelukkende i produksjonen av klor, ammoniakk og oksider, som for eksempel natriumhydroksid. Produksjonen kan skje på mange måter, men en metode er den såkalte diafragmametoden, der man bruker en slags porøs vegg, også kalt et diafragma, mellom to elektroderom i en saltoppløsning.
Her er diafragmaet lagd av asbest. Asbest inngår på den måten i produksjonen av klor, som deretter brukes til produksjon av plast og vinyl.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
- Mange fasader råtner: - Moderne funkisboliger egner seg dårlig til ubehandlet tre
