Seks år etter oljeindustriens største miljøkatastrofe, Deepwater Horizon-utblåsningen, som tok livet av 11 personer, innførte Obama et nytt og strengt offshore-regelverk i 2016.
Året etter bestemte Donald Trumps administrasjon å reversere regelverket, noe som fører til at en rekke sikkerhetstiltak nå ligger an til å bli droppet.
Årsaken er at det vil spare oljeindustrien for milliarder av kroner. Det skriver nettsiden gcaptain.com.
Det har i flere år foregått lignende dragkamper i Norge, ifølge fagforeningen Industri Energi.
Fagforeningen Safe frykter at det vil bli tatt til orde for å lempe på sikkerhetskravene i Norge, når det nå skal utarbeides ny stortingsmelding om nettopp offshore HMS.
– Oljearbeiderne fortjener bedre
I USA er det den såkalte «Production Safety Systems Rule» som nå planlegges reversert.
Obama-administrasjonen innførte de omstridte reguleringene i 2016. Reguleringene omhandler sikkerhets- og forurensningsforebyggende utstyr, sikkerhetsanordninger subsea og sikkerhetstesting for produksjon av olje- og gass på amerikansk sokkel.
Da sikkerhetstiltakene ble innført i 2016, ble de nye reglene sett på som svært omfattende og viktige for å unngå potensielle nye katastrofer som den på Deepwater Horizon.
Det ble understreket at de nye tiltakene hadde som mål å beskytte menneskeliv og miljø knyttet til offshore oljeutslipp på bedre vis ved å inkludere hele spekteret av systemer og prosesser i brønnkontrolloperasjoner.
Det er nå beregnet at reverseringen av regelverket i løpet av en tiårsperiode vil føre til innsparinger på 288 millioner dollar – altså nærmere 2,4 milliarder kroner.
En rekke oljegiganter, deriblant ExxonMobil, Chevron og Anadarko førte massive lobbykampanjer mot innføringen av regelverket.
Selskapene mente ifølge gcaptain.com at det ville koste titalls milliarder av dollar i nye kostnader og kunne føre til en lavere utvinning av olje og gass i Mexicogolfen – og at en konsekvens ville bli såkalte «stranded assets», ressurser som det ikke vil bli utvunnet på grunn av for høyt kostnadsnivå.
– Det er sørgelig at nye regler nå skal tas bort, i hvert fall etter så lang tid som de har brukt på granskning av Deepwater Horizon. Det ser ut som at det dreier seg om økonomi. Amerikanske oljearbeidere hadde fortjent bedre, sier forbundssekretær for HMS i Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø til Teknisk Ukeblad.
Industri Energi: Dragkampen er i gang
Sikkerhetsreglene ble innført i 2016, etter seks år med analyser etter miljøkatastrofen i Mexicogulfen.
Utblåsningen på Deepwater Horizon varte i 87 dager, og førte til at 11 personer omkom. Det blir ansett for å være den største miljøkatastrofen fra oljeindustrien noensinne.
Nå kan norsk sokkel stå foran lignende diskusjoner om å fjerne sikkerhetsreguleringer. Norge er et av de aller strengeste landene i verden å bedrive oljevirksomhet i, og fra tid til annen har det blitt murret om at norske, særegne krav er fordyrende for oljeselskapene.
På høstparten i fjor ble en ny stortingsmelding om HMS i norsk offshorevirksomhet varslet, og arbeidet med meldingen setter i gang på vårparten i år.
Det er ikke usannsynlig at det i denne forbindelsen blir tatt til orde for å lempe på sikkerhetskravene på norsk sokkel, for å få bedre lønnsomhet.
Solvorn Fjeldsbø i Industri Energi mener denne dragkampen mellom partene i arbeidslivet allerede er godt i gang.
– På generelt grunnlag kan jeg si at det er aktører i Norge som ønsker å lempe på kravene, i aller høyeste grad. Det har vi sett siden etter 2010, og det ble kraftig forsterkning da oljekrisen kom.
– Frykter du at det blir en dragkamp nå?
– Jeg vil si at den dragkampen allerede er godt i gang, i form av at man ser endringer på retningslinjer og standarder, og at det hele tiden skal gjøres en forenkling, og at det er mye høyere krav til effektivitet. Det som skinner i bakgrunnen er at økonomi er en stor del ut av det.
- Bekymret for sikkerheten på norsk sokkel: All grunn til å ta dette på alvor
– Varsellampene lyser
Bransjeorganisasjonen i Norge – Norsk olje og gass – sier i en kommentar til Teknisk Ukeblad at de regner med at myndighetene i USA tar de gjennomgangene de finner hensiktsmessig for å ivareta hensynet til sikkerhet, kostnader og effektivitet.
Når det gjelder norsk sokkel, sier viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, Knut Thorvaldsen at «det er viktig å ha lover, regler og prosedyrer som ivaretar sikkerheten på en god måte».
Han legger til:
– Det er imidlertid også viktig at det gjøres gode kost/nytte-vurderinger i forbindelse med endring av disse.
Ifølge bransjeorganisasjonen kan det i forbindelse med stortingsmeldingen bli skissert utfordringer som partene i arbeidslivet må følge opp etterpå.
Hilde-Marit Rysst i fagforeningen Safe sier til Teknisk Ukeblad at de frykter at det i forbindelse med stortingsmeldingen kan bli tatt til orde for få lempe på sikkerhetskravene på norsk sokkel.
– Ja, det er en viss fare for det. Men med tanke på det vi har sett de siste årene, der varsellampene lyser og vi har hatt mange hendelser, så forventer jeg at det ikke blir en realitet med forslag til endringer på sikkerhetsarbeidet vårt, sier hun.
– Norsk olje og gass sier at det er «viktig å gjøre gode kost-nytte-vurderinger i forbindelse med endringer». Hvordan tolker du det?
– Det tolker jeg slik at det fort kan bli det motsatte av det som er Petroleumstilsynets hovedfokus i år: Nemlig at sikkerhet er et verdivalg. Da Ptil lanserte dette, så satt hele salen full av beslutningstakere for verdivalg og nikket. Da forventer jeg at det ikke lempes på sikkerhetskravene, sier hun.
- Mer om sikkerhetsutfordringene på sokkelen: Kommer det én alvorlig hendelse til, må Petroleumstilsynet vurdere ressursene
