- Av Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona
TU brukte lang tid på å jobbe fram 8-siders saken om Bellonas økonomi.
Da er det desto mer kritikkverdig at teksten inneholder feil og misforståelser – og at TU har falt for fristelsen til å overdramatisere med en tendensiøs tittelbruk.
Les saken: Hauge mister støtte
Tynt grunnlag
På forsiden sier krigstypene ”Hauge mister støtte”. Når du leser saken ser du imidlertid at det eneste grunnlaget TU har for saken sin er at et par ansatte nylig har sluttet etter lang og god innsats og at Bellona avsluttet samarbeidet med Statoil for to år siden.
I en stiftelse med mer enn 70 ansatte i Norge og utlandet, er det ikke unaturlig at folk kommer og går. Vi mistet en sterk ressurs da Marius Holm sluttet, men vi har mange andre gode rådgivere.
Det er heller ikke unaturlig at Bellonas samarbeid med Statoil ble avsluttet.
Statoil og Bellona ønsket helt forskjellige ting – og vi har selvfølgelig også opplevd at vår kamp mot olje i Lofoten og Vesterålen har vært upopulær i Statoil.
I fjor fikk vi for øvrig en ny samarbeidspartner i REC, og samarbeidet med en slik fornybar aktør er på mange måter mer tilfredsstillende enn med en fossil partner som er mest opptatt av oljesand og kortsiktig tenkning.
Har støtte
”Ingen støtte fra norsk oljebransje” er en av titlene i TU. Det er direkte feil, ettersom en rekke aktører i norsk oljebransje støtter oss gjennom støtteannonser på våre forskjellige nettsider.
Både oljeselskaper (Total E&P Norge, Nexen Exploration Norge AS, ExxonMobile Exploration & Production Norway AS, BG Norge AS) og mange leverandørselskaper innen olje og gass støtter oss på denne måten. I tillegg støttes vi av Shell internasjonalt.
”Færre sponsorer” er en annen av titlene i TU. Dette er også feil. På annonsesiden har vi faktisk opplevd større støtte enn tidligere, med flere annonsører – og antall samarbeidspartnere er på samme nivå som tidligere.
I fjor reforhandlet vi seks store samarbeidsavtaler (flere med langt høyere bidrag enn før), noe som viste fornyet tillit fra en rekke tunge aktører.
Totalt sett var 2010 Bellonas beste inntektsår noensinne! Vi har hatt en positiv utvikling over flere år nå, med stadig større inntekter.
Tallene ikke klare
”De reelle verdiene er nok til å dekke bare noen få ukers drift” er nok en tittel. De fleste organiasjoner og selskaper lever neppe veldig lenge hvis de mister absolutt alle inntekter over natten, og det er merkelig at TU vil spekulere slik.
De reelle verdiene er for øvrig høyere enn det TU må ha fått inntrykk av, ettersom både huset Solbakken og båten Kallinika er bokført langt under markedsverdi.
”TU har blitt lovet innsyn i 2010-regnskapet til Bellona, men etter to uker har de fremdeles ikke klart å legge frem tallene”, skriver TU og mer enn antyder at Bellona har holdt tilbake tallene.
Sannheten er at vi sa at TU skulle få se regnskapet så snart det ble revisorgodkjent. TU burde vite at man ikke offentliggjør et regnskap før det er godkjent av revisor. Bellona strakk seg imidlertid langt for å få fortgang i revisorjobben (uten at vi rakk TUs deadline) og vi ga motvillig fra oss noen foreløpige tall på resultat og egenkapital.
Liten risiko
Til slutt kan vi si at det er hyggelig at også TU interesserer seg for Sahara Forest Project – men en misforståelse ligger til grunn i lederartikkelens punchline: ”Spørsmålet er om Bellona har god nok økonomi til å utvikle et så visjonært og vågalt prosjekt”.
Til det er det bare å si til TU, nok en gang, at selv om Bellona er involvert i dette prosjektet både faglig og økonomisk, er det ikke vi, men eksterne investorer og støttespillere som løfter prosjektet økonomisk.
Viktigst for oss er det uansett at 2010 var et særdeles innholdsrikt år for Bellona, der vi opplevde gode resultater for miljøet.
Så uansett hva TU måtte se for seg lever Bellona i beste velgående – og det vil vi fortsette med i minst 25 år til.
