Ut fra sine betraktninger mener han at tiden er inne for å danne ett “teknologirike” i Norge. Undertegnede kan være enig i mye av det redaktøren tar opp, men dette tilsier ikke at vi nødvendigvis er enig i hans konklusjon – hvis vi forstår den riktig.
Vi er enig i at det meste av grunnlaget for norsk verdiskaping og nyskaping er basert på teknologikompetanse og at samfunnet langt på vei vil stoppe opp hvis NIFs og NITOs medlemmer “plutselig ble borte”. Vi kan også være enig i at teknologene som gruppe er mer fraværende i mediene og i offentlig debatt enn de burde være ut fra de viktige funksjoner de som gruppe har i dagens samfunn. NIF har også erkjent at dette kan være en av årsakene til at rekrutteringen til tekniske yrker ikke er så god som vi kunne ønske oss.
Det meste av dette arbeider vi med – og vil fortsatt arbeide med – gjennom NIFs handlingsplan for de kommende år. Skal vi lykkes med dette, er vi også klar over at det er viktig å oppnå kontakt, oppmerksomhet og forståelse blant annet hos politikere og journalister. NIF har mange allianser og ønsker å samarbeide med dem alle for å skape økende forståelse for forskningspolitikk, utdanningspolitikk og teknologiens stilling og betydning.
Her spiller bedrifter, etater, læreinstitusjoner, forskningsinstitutter, profesjonsforeninger etc. en rolle. Alle bidragsytere i dette spillet ønsker å få løst sine oppgaver til beste for sin gruppe i det samme riket – landet Norge –, men i forhold til egne mål – mål som tidvis er sammenfallende med andres. Når ulike grupper har sammenfallende mål, er det også duket for samarbeid i tråd med god gammel gruppe- og konfliktteori. NIF arbeider ikke for å slå sammen alle disse institusjonene – det ville være å arbeide for å oppnå en illusjon.
Årets R-møte i NIF var planlagt å være et møte for å avslutte et fire år langt arbeid med å organisere NIFs medlemskrefter til omforent og målrettet arbeid. Etter vårt skjønn ble det også resultatet av R-møtet, og i så måte var det et vellykket møte for NIF. Det i seg selv kunne vært av offentlig interesse, særlig siden R-møtet også bekreftet NIFs medlemskap i Akademikerne. Dette forhindrer imidlertid ikke at NIF og NITO kan videreutvikle sitt samarbeid for å oppnå eksisterende og nye felles mål, for eksempel som eier av Ingeniørforlaget AS (IFAS) som jo utgir Teknisk Ukeblad.
NIFs erfaring er at innflytelse på viktige temaer som utdanningspolitikk, forskningspolitikk, ressursbruk, teknologens stilling i samfunnet etc. ikke oppnås gjennom resolusjoner, men gjennom målrettet og velfundert arbeid. Slikt målrettet arbeid mot felles mål som også har avgjørende betydning for grupper utenom NIF, gjør NIF meget gjerne i samarbeid med andre – og i særdeleshet med NITO.
I sitt foredrag om “NIF i fremtiden” tok den nyvalgte visepresidenten for seg hvilke prioriteringer NIFs hovedstyre vil arbeide i henhold til de kommende år. Foredraget var selvsagt tilgjengelig for alle i møtesalen og var også utdelt til alle representantene. I dette foredraget ble en del av de punkter redaktøren tar opp i sin leder berørt, og etter vårt skjønn kan dette være grunnlag for intervjuer og redaksjonelt stoff med enkel bearbeiding.
Gunnar Berg
