Boston: Deres konkurrenter i Boston-området patenterer 6,3 nye oppfinnelser og reiser over 5 millioner dollar i ny kapital hvert år. De norske derimot, halter etter med 2,6 patenter og en million dollar i ny årlig kapital.
Biotek-selskaper i Danmark og England ligger også bak sine amerikanske konkurrenter, men de ligger fortsatt milevis foran Norge både i antall patenter og reist kapital.
Det er Lillian Waagø, siv.ing fra NTNU, Industriell Økonomi og Teknologiledelse, som kommer med de dystre tallene. Waagø er i ferd med å avslutte et fireårig doktorgradsarbeid der hun ser på utvikling av teknologi og forskningsbaserte bedrifter i tidlig fase og hvilke faktorer som er viktige for å reise kapital.
Undersøkelsene er gjort blant 115 bedrifter yngre enn ti år innen bioteknologi og medisinsk teknologi. Hun har lagt store deler av forskningen til MITs Sloan School of Management og resten ved NTNU.
Patenter er ofte det eneste slike selskaper kan slå i bordet med. De opererer i en bransje der intellektuell kapital og kunnskap er selve kjernen. Ifølge Waagø anså mange av de norske bioteknologibedriftene det som vanskelig å finne patentrådgivere i Norge, hele 70% av bedriftene har valgt å benytte seg av et patentkontor i utlandet.
Neglisjerer teknologiforskjeller
Mens forskere generelt har en tendens til å se entreprenørskap og oppstart uavhengig av bransje, har Sloan MIT forsøkt å forstå bransjespesifikke utfordringer – ikke bare hva som er unikt for teknologibedrifter, men også forskjellene mellom teknologibedrifter.
I Massachusetts i USA ligger forholdene godt til rette for nystarting. Forskermiljøet er på plass samt finansieringsinstitusjoner og støtteapparatet rundt gründerbedriftene. Der finnes flere ventureselskaper, rådgivere og jurister som har spesialisert seg utelukkende på bioteknologi eller andre teknologiområder.
For å fremme entreprenørskap, må det ligge en politikk bak som tar hensyn til hvilken bransje gründerne operer i. Nyskaping er ikke bransjenøytralt. Bioteknologi er spesielt fordi mye av nyskapingen stammer direkte fra universitetsforskning og det kreves svært mye kapital. Dette er to fundamentale forutsetninger for å lykkes. Mange av de norske bedriftene uttrykker bekymring for manglende midler til grunnforskning i universitetene, mangel på såkorn kapital og venture kapital med spesiell kunnskap om bioteknologibransjen.
Nytt fond
Waagø har funnet slående forskjeller mellom kapitaltilgang for norske selskaper sammenlignet med de danske firmaene. I Medicon Valley var kapitaltilgang et problem noen år tilbake. Danske myndigheter har satset mye for å sikre tilgang til kapital til bioteknologibransjen.
Det norske virkemiddelapparatet er ikke tilpasset kapitalintensiv utvikling.
– Kanskje bør det legges et venturefond under Innovasjon Norge som i tillegg til nok kapital, også besitter bransjespesifikk kompetanse, foreslår Waagø.
Hun har sett hvordan entreprenørånden gjennomsyrer universitetsmiljøet i Boston-området og hvordan dette står i kontrast til hjemlige forhold. – Jeg tror mye kunne vært gjort på siv.ing-studiet i Trondheim for å aktivisere studentene i lokale bedrifter. Det har vært en bedring de siste årene, men det er langt igjen.
