Hvis vi glemmer den enkleste formen for kommunikasjon mellom mennesker, kan det bli unødig tungvint med effektive digitale løsninger.
En bekjent tilrettelegger pensumlitteratur på oppdrag for en doktorgradsstudent. Noen av bøkene kan være vanskelig tilgjengelig. Da er det lokale biblioteket en god støttespiller.
Her har medarbeiderne oversikt over alt mellom to permer som gjemmes i hver en krok av norske bibliotek, og ikke minst ved Nasjonalbibliotekets samlinger. Snart skal det visst bli mulig å søke etter litteratur i hele Norden på én felles base.
Noen titler kan det ta litt tid å finne frem. Enkelte forfattere er mer etterspurt enn andre, og det settes opp ventelister. Andre er såpass sjeldne at de må kostes litt støv av før de er presentable nok til å kunne ekspederes til utlån.
Biblioteket har laget en enkel og genial løsning: Når en bok er ankommet og klar til avhenting, sendes en tekstmelding til låntakeren som står for tur. Dette har gjort arbeidet enda mer effektivt, ifølge studentassistenten selv.
Her om dagen var hun innom biblioteket for å se etter noen titler hun regnet med å finne i hyllene. Jo da, det var de. Tilfreds ruslet hun tilbake til kontoret. Nå var hun nesten i rute med studentens studieplan. Det manglet bare utdrag av et par bøker, som hun hadde ventet på en stund.
Ikke før hadde hun låst seg inn på kontoret, så ga mobiltelefonen fra seg et velkjent pip-pip pip-pip: «Vi kan informere om at følgende titler er ankommet og er klare for avhenting...».
Da var det bare å snu i døren og ta fatt på halvtimesturen tilbake.
Spørsmålet som surret i bakhodet hele veien var: «Hvorfor spurte jeg ikke om de bøkene var kommet da jeg først var der»?
EZ
