Et forhold som ikke berøres i artikkelen, er imidlertid muligheten til å velge bort tunnelløsninger allerede i utgangspunktet. Jeg tenker her på de tilfelle hvor tunneler kan unngås ved alternative traséføringer. Et nærliggende eksempel er Oslofjordforbindelsen hvor veimyndighetene, særlig av driftsøkonomiske og sikkerhetsmessige årsaker, foreslo en broløsning fremfor en tunnel. De politiske myndigheter fulgte som kjent ikke dette råd og valgte en tunnelforbindelse. Årsaken til dette var nok mye påvirkningen fra lokale pressgrupper (såvidt jeg husker anført av en tidligere medarbeider i TU!).
Slik situasjonen nå er, må vi bare erkjenne at i valget mellom en bro og en tunnel er oftest tunnelalternativet det minst kontroversielle. “Brofobien” er nok mer fremtredende blant folk flest enn “Tunnelfobien”. De bestemmende myndigheter har da lett for å følge minste motstands vei på bekostning av de sikkerhetsmessige og økonomiske aspekter.
Etter min mening er det derfor høyst betimelig at man nå i enda sterkere grad retter søkelyset mot de sikkerhetsmessige sider ved tunnelprosjektene, og særlig da fjordkryssingene med lange ned- og opprampinger. Dersom broløsninger kan være et alternativ, bør vi derfor også være langt flinkere til å selge dette alternativ. Likevel, tunneler vil fortsatt ha en fremtredende plass i norske kommunikasjonsanlegg, men bør ikke for enhver pris være det rette valget.
